Bergane

Familieleir

2012-02-20T15:41:00.000+01:00

I 32 år har ICEL (Med forsamlingen Complejo Fabril i spissen) arrangert familieleir i Cochabamba. De siste årene har leiren vært på leirstedet Buena Vista.

I år var det ca. 90 personer med smått og stort på leiren pluss Fjellheimelever som var på besøk en kveld og en formiddag.

På meg virket det som om leiren var godt planlagt i år. Møter, temaer, søndagsskoleklasser og aktiviteter, ja alt var i boks før leiren startet.

Vi norske fikk også noen oppdrag. Malvin og Sissel hadde et tema om det å leve sammen i en familie, jeg talte på kveldsmøtene og Elisabeth hadde en morgensamling.

Søndags formiddag var det pastor Eliodoro på 89 år som talte Guds Ord. Malvin Ommedal tolket til norsk slik at Fjellheimelevene også skulle få med seg noe.

Eliodoro hadde gnisten! Han brukte mye av talen på å fortelle om alle Guds velgjerninger gjennom et langt liv. Det er bibelsk dette å ; "ikke glemme alle Guds velgjerninger"

På åttitallet fartet Eliodoro mye sammen med Asbjørn Barlaup på prekeoppdrag i Bolivia. På dette møtet, søndags formiddag, satt sønnen til Asbjørn som tilhører i salen. Tror det ble spesielt for Eliodoro

Fra søndags formiddags møte. Alle under 15 år er på forskjellige søndagsskoleklasser, så de er ikke på bildet

Måtte bare ta litt film av han karen her, bakerst i salen. Vi synger en barnesang.

Fjellheim deltok med sang på to av møtene. Veldig kjekt for ungdommene "våre" (i ICEL), å treffe norske bibelskoleelever. Jeg brenner for at vi også i Bolivia må få til en 5-6 måneders bibelskole i tillegg til CLET kursene.

Fint å kunne avslutte dette blogg innlegget med: "Guds nåde varer evig, hans kjærlighet er stor!"

HB

Fjellheim besøker oss

2012-02-14T17:49:00.000+01:00

I litt over ei uke har Fjellheim bibelskole bodd på hotell Carmen i Cochabamba. Bortsett fra hyppige dobesøk, deltar elevene på møter i kirka (ICEL) pluss at de har vanlig bibelskoleundervisning på dagtid.

For oss Cochabambinere kan det se ut som om de har dratt med seg litt av de Norske vestlandsværet. Vi har hatt noen dager med kraftig regn. Men selvfølgelig; sola ser vi litt hver dag.

I går kveld hadde vi "Club de biblia" hjemme hos oss. Det var stor stas å få besøk av ungdommer fra Norge! Vi gikk igjennom teksten Mateo 25.1-13. Etterpå lekte vi "fire mann i sofaen"

Gjengen på CDB i går.

På lørdagskvelden besøkte ungdommene fra Fjellheim alle våre 3 forsamlinger i CBBA. Jeg deltok med tale i kirka Complejo Fabril. Etter møtedelen hadde vi en lek også her. Den så ut til å fungere godt, for etterpå gikk praten løst på tvers kulturkløfter og "språkfjell".

Ruth-Elise 14 år!!!

2012-02-11T20:22:00.000+01:00

I går hadde vi bursdagsselskap i heimen. Ruth-Elise fylte 14 år. Gratulerer så mye!!

Fine blomster fra Teresa og Rosa

Det var ingenting å utsette på kakebordet. RE fikk de kakene hun hadde ønsket seg.

Ikke i Bolivia høsten 2012

2012-02-10T14:44:00.001+01:00

Jeg har tidligere skrevet på bloggen at jeg er åpen for å fortsette her ute (uten familien min) i Bolivia også høsten 2012.

Jeg opplever å ha fått god inngang, spesielt blant ungdommene, men også blant lederne i kirka.

Godt at det ikke bare er "opplevelser" fra min side, men at lederne i kirka også sier det.

Jeg har en stilling som rådgiver og hjelper inn mot pastorene, men mye av tiden bruker jeg sammen med de under 25 år her i Bolivia.

Glede; er det å ha fått oppleve at mange det siste året har gått over fra dødens vei og til Livets Vei.

Smerte; er det å se de tusener på tusener, bundet, hjelpeløse og forkomne-------"og ingen gir dem noe". (Slik som i fortellingen om den fortapte sønn)

Mange rop har gått opp til Herren; "Hva vil du?" "Hva er din plan med kirka her i Bolivia?"

Men det er Guds høst.

"Herre se i nåde til dette folket! Driv arbeidere ut i din høst!"

Fra Charca Marcavi

I går fikk jeg en mail fra hovedkontoret (HK) der det stod at; Lederne på HK hadde bestemt at jeg ikke skal ut igjen til Bolivia høsten 2012. Dette var ikke bestemt på grunnlag av at jeg ikke fungerer i tjenesten her ute, men fordi familien Bergane på ny skal inn i en "etableringsfase", og at far også trenger å være i nærheten i en slik prosess.

Selv om tanken smerter, tanken på alle de som trenger å få høre evangeliet er ute i Bolivia, så respekterer jeg avgjørelsen fra lederne på HK. Avgjørelsen fra HK kom bardus på meg. Men når det er sagt, så må jeg si at; jeg liker ledere som tar avgjørelser og ikke bare rører rundt grøten.

Nå slipper jeg å tenke mere på dette.

Men folket, nøden og smerten kommer til å følge meg videre. Kallet til ytremisjon har ikke blitt mindre etter mitt møte med virkeligheten i Sør-Amerika.

Du som er ung: Følg Jesus, så vil Han gjøre deg til en menneskefisker. "Stafettpinnene" ligger ledige på indre bane. Ja, på den innerste sirkel, og i sentrum av all misjon:

¹⁸Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og ga oss forlikelsens tjeneste.¹⁹Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen.²⁰Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!²¹Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.2Kor 5:18-21

Så får min familie og jeg plukke opp en "stafettpinne" i Norge. Mitt Norge.....trenger også evangeliet!

Hans

Et lite avbrekk......

2012-02-06T23:34:00.000+01:00

Det er ikke så mange helgene jeg har vært i Cochabamba, men nå i februar skal jeg arbeide her hele måneden.

Så på lørdag tok "hele" familien på 5, pluss noen andre hvitinger, seg en utflukt til en park her i CBBA. (Det er nemlig bare jeg som har lappen for øyeblikket)

Elisabeth tester en sklie

Ettåringen Marianne og Ruth-Elise

Feltleder, Sara og Elisabeth

Heste karusell er gøy

Digert hoppeslott. Elisabeth og Johannes midt i sklia.

Kjekt å få et avbrekk noen timer. Fikk sitte på med et "traktortog" til slutt. Det var høydepunktet for meg.

Trámite

2012-02-02T16:53:00.001+01:00

Kanskje noen synes det er unødvendig å skrive om dette temaet, men det er faktisk en del av vår misjonærhverdag. Mange timer, dager og uker går med til kø-ståing og kontorbesøk.

Jeg er ikke ute etter å si at; "papirmøllen" i Norge er bedre og mere effektiv en i Bolivia. Det har jeg ikke noe grunnlag for å si.

"Systemene" for oppholdstillatelse, arbeidstillatelse og førerkort m.m er nå inne i en omstillingsprosess her i Bolivia. Før var Bolivia et av de enkleste landene å reise til når det gjaldt arbeids og oppholdstillatelse.

Nå er de iferd med å innføre regler som er mer like med andre land. Når alt er på plass håper vi at saksgangen kan gå noe raskere enn den gjør i dag.

Vi har misjonærer her, som kom ut i august, og enda ikke har fått sitt "Carnet". Det betyr at de ikke kan få tatt lappen. Loven er slik for øyeblikket; at folk som er i "tramite" for "carnet" ikke kan kjøre bil her på internasjonalt førerkort.

Malvin Ommedal for eksempel har ikke kunnet kjøre bil her ute enda, og det går sikkert en måned elle to til før han kan det. Tungvindt når man arbeider inn mot nye prosjekter.

For vår del trodde vi at det skulle gå enklere for seg i "tramiten" det andre året. Men det kan vi visst bare glemme. Det ser ut som om det kan gå enda lengre tid.

Vi er spente på om vi får igjen passa våre før vi skal på misjonærkonferanse i Peru i mars.

Be om at myndighetene må få de nye "systemene" på plass raskt!

HB

Flotte uker på bibelskolen CLET

2012-01-30T02:27:00.000+01:00

Det var med frykt og beven jeg reiste opp til Sucre og CLET for å være bibelskolelærer. Heldigvis hadde jeg forberedt meg godt før jeg kom opp.

Det å skulle undervise en klasse på 46 elever er utfordrende i seg selv. De gikk noen rykter om at det var vanskelig å få stillhet i denne store klassen på nivå 1. Veldig mange var unge ungdommer. 2 generasjons kristne.

Men jeg må bare si; Det var fantastisk å undervise denne klassen på dette kurset. Ungdommene lyttet og jobbet bra hele tiden. Noen satt med åpne øyne og munn og så ut som om de så inn i en ny verden, av og til.

Jeg var "heldig" som fikk undervise i faget "Jesu liv". Det var nok ikke bare "læreren", Hans, som sto fremme og underviste, men like så mye "forkynneren", Hans. Det var en god Ånd i timene og jeg ber om at noe måtte falle i god jord.

Fikk også tale på et av kveldsmøtene.

Her et lite klipp fra "dagens" lille "eksamen"

Willian fra Tinguipaya sitter med eksamensoppgaver. Han var flink til å lære bibelvers utenat.

Luis nytter benken som skrivepult på eksamen.

Innimellom alle skoletimene måtte elevene delta med forskjellig praktisk arbeid. Andreas Nordby i midten.

Siste kvelden var det forskjellige slags innslag. Guttene fra Sucre hadde lært av meg. De kledde seg ut som damer.

Abel fra forsamlingen Sinai i Cochabamba i full sving

Alle fikk kakestykke den siste kvelden. Marit Andersen i full sving som servitør.

Guttene fra "Vida Nueva" i Sucre

Alt fra "bleikfiser" fra Norge til skumbad.......

2012-01-17T17:25:00.000+01:00

Det er ikke greit for "bleikfiser" fra Norge å komme ut hit til solfylte Sør-Amerika. Disse ungguttene har vært på reise på dette kontinentet i snart tre uker og har allerede skiftet hud flere ganger. Når vi var sammen med dem i solen på Apote, tok de ingen flere sjanser. Faktor 30. NB! Legg merke til den utrolige skjeggveksten på disse karene. Når de kommer hjem til Norge igjen har de nok langt helskjegg.

I går kveld hadde de minste jentene lyst på et skikkelig skumbad. Sara storkoser seg!

Elisabeth

Til Norge, sommeren 2012

2012-01-15T14:29:00.000+01:00

Ja, da er det bestemt at familien Bergane flytter tilbake til Norge sommeren 2012.

På grunn av skolesituasjonen, (for barna) spesielt og fritiden generelt, har vi besluttet dette.

Denne avgjørelsen har vi tatt etter samråd med flere instanser. Det er ikke ungene som har "mast" seg hjem, men det er vår beslutning.

Da vi fikk spørsmålet om å reise ut til Bolivia, var det på grunn av at de trengte lærer her. Ja, ja, vi ser jo i ettertid at misjonen også trengte en familie med barn i skolealder.

Nå er situasjonen den, at vi er alene igjen her med "misjonærbarn" i skolealder. Det viser seg også vanskelig å rekruttere nye familier m/barn på mellomtrinnet og ungdomsskoletrinnet, ut hit til Bolivia.

Det var for å hjelpe til i misjonen, med å undervise andre misjonærers barn, at Aud Irene sa ja til spørsmålet fra misjonen.

Hun gav beskjed om, i intervju før utreise, at å bare undervise våre "misjonærbarn", var uaktuelt.

Bak muren

Innenfor murene

Det er nok en del som ikke skjønner hvorfor vi må hjem på et slikt grunnlag som er beskrevet ovenfor. Også tidligere misjonærer her ute kan nok stusse.

Det er andre tider i byene i Bolivia enn for bare noen få år siden.

Med arbeidsledighet på ca 40 % er det forståelig at kriminaliteten er stor.

Barna våre må leve innenfor murer nesten hele dagen.Vi bor veldig fint,så det er jo ikke så ille i og for seg, om man da har en venn/venninne i samme situasjon og som man kan leke og snakke med. Så lenge den andre familien (m/barn i skolealder) bodde her, syntes vi det gikk godt.

Men nå; er det mange timer hver dag som skal tilbringes "alene" innenfor murene på skolen, mange timer skal tilbringes "alene" på fritiden innenfor murene der vi bor og sannelig er det murer når vi skal i kirka også. Men i kirka treffer ungene heldigvis mange venner. Spesielt Ruth-Elise.

Det er en stor overgang for et barn og en ungdom som har syklet fritt i ei lita bygd, til livet innenfor murene. Kanskje hadde det vært enklere om man hadde vokst opp her ute som lite barn, og blitt vant med at "sånn er livet". Jeg vet ikke sikkert.

Vi kan aldri slippe ungene utenfor murene alene.
Våre bevegelser blir kartlagt. Gjør vi noe rutinemessig så kan vi få svi for det.

Her på feltet har vi for ikke lenge siden hatt et overfall, med kniv, på en misjonær på vei hjem fra jobb. (Kartlagt; når og hvor hun hadde sin faste gå rute)

Om vi parkerer bilen på samme sted (f.eks) utenfor en turnhall, og på samme tidspunkt hver uke, kan plutselig lykter og speil forsvinne i løpet av noen minutter en dag. (Fordi vi blir kartlagt)

Speil, lykter og en PC er ikke så farlig å miste. Det er noe annet vi er mere redd for, og derfor tar vi våre forhåndsregler, etter råd fra misjonen.

Har ikke misjonen gjort nok for å legge forholdene til rette for barnefamilier med ungdommer?
Når det gjelder misjonens rolle oppi dette, så må jeg bare si; Misjonen har lagt alle ting såååååå bra til rette, for at barnefamilier med barn på mellomtrinnet, i ungdomsskole og som har ungdommer på VGS i Norge, skal kunne arbeide ute på misjonsfeltet.

Vi har også en egen ettåring her som betyr mye for barna!

Ordningene er gode! Ære til NLM for dem.

Hans

Jeg ble med på lasset ut hit. Har alltid hatt kall til å være med i misjonen, men aldri hatt noe spesifikt misjonærkall.

Jeg så bare på dette som en omplassering i det forkynnerkall jeg allerede hadde og har.

På misjonærinnvielsen måtte jeg jo si at; "jeg vet ikke hva slags arbeidsoppgaver jeg skal inn inn"

Da var det ei dame som kom til meg etterpå og sa; "Det du skal Hans; er å gå i de gjerninger som er lagt ferdige for deg"

Dette har jeg sannelig fått oppleve. Etter 4 mnd. på språkskole startet jeg opp med den første ungdomsgruppen. Etter 6 mnd. fikk jeg spørsmål fra kirka om jeg kunne tenke meg å være en "hjelper" og "rådgiver" for alle pastorene i kirka.
Det er gått slag i salg og jeg har ikke vært arbeidsledig. Gjerninger lagt ferdig for meg har det vært, samme hvor jeg har snudd og vendt meg.

Kanskje er jeg den dårligste språkstudenten noen sinne, ikke vet jeg. Muntlig spansk er jeg i alle fall ikke god på. Men jeg tror talene er ganske bra når det gjelder grammatikken. (Språklæreren min hjelper meg nemlig). Jeg preker og underviser mye her ute. Nå er jeg på tur til CLET og skal undervise 24 skoletimer der.
Selv med alle mine begrensninger synes jeg at jeg har fått en fin inngang her, spesielt blant ungdommen.

Om jeg reiser ut igjen til Bolivia etter sommerferien for å arbeide her på høsten er ennå uvisst. Det blir ikke tatt noen avgjørelse på det før i juni.

Det er så mange ting som må komme på plass også hjemme, før jeg kan si endelig ja til en fortsettelse på høsten.

Ellers så er det klarlagt at jeg kan fortsette i stillingen som hovedstyrets arbeider i Norge, fra august av, om jeg ønsker det. (Jeg hadde permisjon)

Langtidsmisjonær/Korttidsmisjonær
Jeg er uten tvil en tilhenger av langtidsmisjonærer. DVS langtidsmisjonærer som har inngang i folket. Det er jo ingen selvfølge.

Jeg har sett på en del erfarne misjonærer som har vært her ute, hvor mye "bolivianere" de er i sin væremåte. Så flott!! Samt dette at de på grunn av god språkkunnskap faktisk kan gå inn i en dyp samtale.
Langtidsmisjonærer med et "godt budskap" er gull verdt!!!
Takk til alle dere som har stått trofast i tjenesten her ute før oss, og sådd Ordet! Det spirer og gror!

I høst har jeg fått arbeide litt sammen med en skikkelig "korttidsmisjonær". Andreas Nordby har vært ansatt som misjonær i 6. mnd.
Jeg må si at; Jeg er ikke mindre imponert over han! Selv om han ikke har den lange erfaringen, så er han utrustet med naturgaver og åndelige gave som gjør at det er en fryd å stå på sidelinja og se på.

Guds plan
Har dere tatt feil av Guds plan med deres liv?
Ja det kan man jo spørre om når det er slik at man avslutter perioden etter 2 år. Å gi helt riktige svar på dette er jo umulig for mennesker.

Men vi har hele tiden sett det slik at vi ble ledet av Gud hit til Bolivia.

Så blir spørsmålet; Hvem er det som leder dere hjem igjen?

Ja, vi tenker nok slik at det er Gud som stopper tjenesten vår (som familie) her ute. Vi tror at vi også blir ledet til Norge igjen. Om Hans kommer ut til Bolivia for å arbeide der neste høst, ja det vet vi enda ikke.

Den tiden jeg var kretssekretær i Namdalen, sa så ofte kretsformannen, Geir Andresen, til meg; "Kanskje Gud har noe med dette å gjøre også?"

Vi forstår ikke helt hvorfor situasjonen har blitt slik som den er blitt, med de konsekvensene at vi til sommeren må reise hjem.

Men ett gjør vi; vi nytter dagene til å bringe evangeliet videre der vi er og bor til en hver tid. . Nå er vi i Bolivia og har mange måneder igjen. Måneder der jeg skal få dele Ordet til mange, mange ufrelste. Måneder der jeg skal få ha mange lange samtaler med pastorer som er reflekterte og lyttende.

Mange måneder der vi fortsatt trenger deres forbønn!

Hans B

Campamento Juvenil 2012: Glede, nød/uro, smerte, kamp, glede

2012-01-09T20:24:00.000+01:00

Glede

Det var spesielt for meg å komme på min første landsleir for ungdom her i Bolivia og oppdage at jeg kjente nesten alle de 130 deltakerne. Tenk at så mange kom! Mange hadde reist veldig langt for å komme til den varme byen Santa Cruz. Kan tenke meg at det var en enorm opplevelse for alle de som aldri før hadde vært i nærheten av jungelstrøk.

Etter registrering og frokost i kirka, bar det av sted til "Playland". På billigste vis ble ungdommene fraktet. Over 100 stk. på et lasteplan.

Her lesses det på

Ved avgang var det som "sild i en tønne"

Inne i denne fornøyelses parken var det mange vannaktiviteter. Med ca. 36 grader i skyggen og stekende sol var det godt å få kjøle seg ned litt.

Peniel: Hallen der møtene var. Dette er fra første kveldsmøte.

Nød/uro
Noe som har vært en nød/uro (for mange av misjonærene) tidligere år, har vært at samlinger om Guds Ord har vært noe nedprioritert i forhold til aktiviteter. Der har Andreas gjort en kjempefin innsats i år. Tenk: det ble kveldsmøte hver kveld + bibeltime på formiddag og temasamlinger på ettermiddag.

For meg har det aldri vært det viktigste å samle flest mulig ungdommer til våre samlinger. Det viktigste er jo hva vi samler dem til og om.
Det er et stort ansvar å være ledere og talere for en så stor ungdomsflokk. Hva gir vi dem? Vil Jesus få slippe til i møtene ved DHÅ som tolker av Ordet? Vi vil jo så inderlig at alle de unge skal få se og hvile i evangeliet og bli utrustet til å vinne nye for himmelen! Ja nøden og uroen er og har vært stor hos mange, ikke bare hos misjonærene, men også blant mange lokale lederne....

Smerte
Å være på store ungdoms arrangement , det være seg i Norge eller i Bolivia, kan ofte være en smerte.

På generelt grunnlag, (nå snakker jeg ikke spesifikt om arbeidet/leiren i Bolivia), ønsker jeg å si noe om hva som kan gi smerte.
All form for ekstrem personfokusering i møtesammenheng smerter. Det kan være band som spiller og fokuserer slik på seg selv, at det smerter. Musikken og tekstene kan også være av en slik art, at det bare settes et fokus på meg. Når man i tillegg bruker mye bevegelser til sangene kan det virke suggererende.

Med voldsom lydstyrke, dyktige musikere og masse ungdommer tett i tett, skal det hoppes i takt, snurres rundt i takt, ropes i kor og gjerne med en eller to hender over hodet som slår takten hele tiden. En kjempeopplevelse for en ungdom kanskje, men kanskje forveksles denne opplevelsen med det å ha blitt satt "virkelig fri" av Jesus?

Det smerter, ja det gjør vondt. Man skal ikke kunne mye psykologi for å kunne forstå at dette kan ende opp i suggesjon.

Kamp
Midt i denne kamp tror jeg Guds menighet på jord alltid har stått og vil stå.
Av naturen er vi slik at vi selv vil være guder, æres, tilbes, hylles og bli pekt på.

Jeg og sikkert mange med meg har en egen medfødt evne til å vri alt, slik at jeg /vi blir stående i lyskasterens lys. Ikke lovens lyskasters lys, men i idolenes lyskasters lys.
Dette fører til kamp og skrik . For er man født på ny, så vil man jo egentlig bare peke på Jesus. I Guds lyskasters lys fikk man jo se at; "i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt." Det er jo skrap, alt mitt.
Ja kamp er det!

Og kampfullt kan det være å stå midt i et møte der lysglansens fokus legges på mennesker.

Lørdags kveldsmøte: En liten gruppe fra den "nye" menigheten i utkanten av Santa Cruz, vitner og synger en enkel bønnesang. Møteledere th; Charo og Carlos, ledet på en fin og god måte.

Glede
Tilbake til leiren. Lørdags kvelden ble den store oppturen på leiren for meg personlig. Det var en god Ånd i hele dette møtet. Réne talte godt, slik som han også hadde gjort tidligere på leiren. Teksten var om da Jesus var på tur inn i Jerusalem for "siste" gang. Jesus gråt. Rundt ham var det hallelujarop og glede, men Han gråt over det han så.

"Er det slik her"? Glede og hallelujarop, men Jesus gråter over deg som ennå ikke har vendt om til Ham?

Etter talen innbød Réne, på en enkel og ikke mye følelsesladet måte. Han innbød de; ". ...som ville ta imot Jesus som sin Frelser denne kveld...", til å komme frem til forbønn og samtale.

Over 20 ungdommer står her og blir bedt for av pastorene i ICEL. Jeg vil ikke komme med noe antall nyfrelste. Gud ser til hjertene og han fører "Boken". Men glede......er dette syn av unge som vil gi sitt liv til Jesus.

Og glede er det at ca 60 av ungdommene på leiren reiste videre til 3 ukers bibelkurs på CLET.

I forbindelse med et svangerskap og fødsel så kan noen kanskje kjenne seg igjen i denne syklusen; glede, nød/uro, smerte, kamp og så glede igjen.

Slik er det nok alltid der det fødes noen.

Midt i denne nød og kamp, smerte og glede, er vi kalt til å stå!

Hans

Pedro Paco; "Et Guds under at han lever"

2012-01-08T21:10:00.000+01:00

Vær så snill og gjør dette før du leser mer. Først da vil du forstå tittelen på innlegget!:

1) Til høyre på siden finner du bloggen til "Olsen". Klikk på den

2) Klikk på 2010

3) Klikk på mai

4) Les stykke 26. mai "Bønneemne" først

5) Deretter leser du stykke 27. mai "Oppdatering"

6) Nå kan du lese videre på dette innlegget!

Jeg har truffet Pedro noen ganger nå. Mest på møtene i den "nye" forsamlingen i utkanten av Santa Cruz.

Siden torsdag morgen har vi vært på leir i sammen. Etter den veldige ulykken som han var utsatt for i mai 2010, sitter han her som et levende bevis på Guds inngripen i et enkeltmenneskes liv og hverdag.

Han er tilbake i byggebransjen, men han kan fortelle at han helst bare må jobbe på bakkenivå på grunn av svimmelhet i høyder. "Jeg må være forsiktig", sier han, men det er sikkert enklere sagt enn gjort når man er ung og full av pågangsmot.

Pedro Paco

Han gleder seg over å være sammen på leir med ca. 130 andre ungdommer. Jeg spør om han har mulighet til å reise videre opp på bibelkursene på CLET.

Det har han såååååå lyst til, men det er ikke så lett å be om fri fra arbeidet som bygningsmann. Dessuten så trenger familien inntekten til livets harde hverdag. Det er ikke bare bare og plutselig miste 1400 kroner i inntekt for å reise på bibelkurs. (3 ukers lønn)

Mange var det (i Norge) som foldet sine hender i bønn til Gud for Pedro og hans familie i slutten av mai 2010. Husk nå å takke og ære Gud for hans verk!

Men til deg som har bønneliste; fortsett med å be for Pedro. Be om at Gud må utruste han med gave til å lede nye til Jesus. Jeg merker at disse "Paco-ungene" bærer med seg litt av det enkle fine vitnesbyrdet.

Måtte Herren få åpenbare mer og mer av sitt Ord for Pedro og søsknene, slik at de kan bli noen nye "søyler" i Guds rikes arbeid i Bolivia.

HB

Til refleksjon; Det er også et Guds under at du og jeg lever.

9 personer tok imot Jesus som sin frelser

2012-01-04T23:00:00.000+01:00

Før du leser dette innlegget skal du se til høyre på siden på bloggen og klikke på "2011" og etterpå "mai". Der er det er stykke om bygda Charca Marcavi. "Er det strategisk å reise hit?"

Les dette!

Jeg skriver der om at det skal være en møte helg i oktober i denne bygda og ber om forbønn. Jeg vet at flere har bedt.

Charca Marcavi

Møtene kom ikke igang i oktober, men nærmere jul. Ja, slik er det med planleggingen og virkeligheten her.

Pastorene Juan Carlos (CLET) og Eduardo (Acasio) var talerne som gjestet bygda. Men det som større er; var at Gud gjestet bygda på en spesiell måte denne helga.

9 personer overgav seg til Gud!! Så flott!

"Tenk Hvilken nåde det er av Gud" og tenk at du som ba for denne bygda får så konkret et bønnesvar!

Og det største; 9 personer som var på vei mot en evig fortapelse har nå kommet inn på Veien som fører til Livet. Be for dem!

Men la oss huske:

1Kor 3:7:
Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud, som gir vekst.

Takk og ære til Herren!

Jeg treffer Juan Carlos på landsleiren i helga. Kanskje får jeg noen bilder av han fra møtehelga som jeg kan legge inn på bloggen.

HB

Årsmelding

2011-12-31T01:53:00.001+01:00

Neida, det er ikke min oppgave å skrive årsmelding for Boliviafeltet. Men da jeg bodde i misjonens hus i Potosí sist, kom jeg over årsmeldingen for Boliviafeltet fra 1991. Altså 20 år tilbake.

Der kunne jeg lese at det var 44 misjonærer på feltet ved nyttårsskiftet. Da tenkte jeg; ja, tidene forandres. Men det er naturlig; at vi (antall NLM misjonærer) trappes litt ned, etterhvert som kirka her ute har blitt selvstendig, og skal prøve på å stå på egne ben, på "den faste grunnvoll".

Ved utgangen av 2011 er vi ca: 2,3 stillinger i evangelisk arbeid, 2,6 stillinger inn mot prosjekt, 2,7 stillinger på Den Norske skolen og en ettåring.

Det som imidlertid kan oppleves som krevende ved en lav bemanningssituasjon på et misjonsfelt, er når uforutsette ting skjer, sånn som for eksempel sykdom. Dette kan få merkbare konsekvenser generelt, men spesielt for barna som går på skole.

Tidligere var vi to misjonærfamilier her som hadde barn i skolealder. Nå er det bare vi igjen.

Familien Bergane har jo barn i alle aldre, og vi ser at; de minste nok kan klare seg greit, i en barnehage og skolehverdag på barnetrinnet, med få andre "norske". Men det er noe helt annet å ha ansvar for ungdommer som skal være "alene" misjonærungdom på feltet.

Der må nok vi foreldre ta et valg som ikke er enkelt, men nødvendig.

Nå kommer noe viktig!

Problemet er ikke at noen i en familie ble syk og måtte reise hjem sist høst! Jeg har selv opplevd i "Herrens tjeneste" å blitt tatt "avsides", ved sykdom. (Lungeemboli og knekt rygg). Altså; Med Herrens godkjennelse kan vi bli tatt avsides. Dette styrer vi ikke selv og Guds vei er den beste, selv om vi ikke føler det sånn alltid.

Men jeg tror problemet er at for mange har sagt nei til kallet om å reise ut hit med sin familie for å være misjonærer.

Der ligger hovedproblemet etter min mening.

Det er for sårbart å kun være 2 familier med barn i skole/ungdomsskolealder. Det burde vært 3 eller 4 familier. Det har vært midler på budsjettene til å ha minst en familie til, men det har vist seg vanskelig å "drive dem ut".

Både misjonærer og regionleder har gått bredt ut for å rekruttere og informere om behovet i Bolivia, uten mye respons.

Så noen spørsmål:

1)Har vi hatt et misjonsfolk i Norge i bønn om at "Herren må drive ut" arbeidere til Boliviafeltet?

2)Er årsaken til bemanningssituasjonen det at mange var ulydige når kallet kom?

Dette kan ikke jeg svare på.

Men jeg er redd for at misjonens sak ikke brenner i hjertene våre. At Herren sjelden får åpenbare skriftene for oss og tenne brannen der inne. At nøden for dem i Bolivia som er på vei mot sin grav, uten å ha fått hørt evangeliet, ikke er stor.

En erfaren Bolivia misjonær, Jan Tore Olsen, gav meg en dag en liten korreks på telefonen.

Jeg var opptatt av å forklare ham om alle ungdommene fra landsbygda som flytter til byene, og at vi derfor måtte satse der.

"Du Hans", sa han, "Du må ikke glemme alle de "gamle" der ute på landsbygda. Det finnes bygd etter bygd etter bygd i Bolivia, der gamle sitter på kanten av sin grav, og aldri har hørt evangeliet".

Dette er realiteten! Oppdraget til NLM er ikke fullført her i Bolivia!

Jeg har skrevet på bloggen tidligere, fra ei bygd som hadde sitt første evangeliske møte for ca. 3 år siden. I dag er det ca. 15 kristne der.

Vi i familien Bergane er i den heldige situasjonen at vi har mange, mange forbedere som ber konkret for vår misjonærhverdag. Gud har hørt deres bønner og svart så konkret. Han har virkelig lagt ferdig gjerninger som vi har fått gå inn i.

Disse forbønnens arbeidsredskaper i Norge har vært med på å åpne veier og dører for vår tjeneste her i Bolivia. Uten dette "samspill" mellom utearbeider og hjemmearbeider stopper det opp. Ja, uten Gud i tjenesten, stopper det opp.

La oss ikke bli så velorganiserte og dyktige at vi klarer oss selv.

Når vi her "ute" roper etter flere misjonærer, så mener iallefall ikke jeg dette; Send oss hva som helst bare vi får flere folk.

Nei, jeg tenker nok litt slik som de tenkte i "gamle dager". Den gamle, nå avdøde, forkynner og misjonsleder Einar Tonstad sa det slik til meg en gang: " Når vi kaller arbeidere inn i forkynnerstillinger/misjonærstillinger, så er det spesielt to ting vi ser etter".
1) Om de har fått "tonen"
2) Om de er trofaste i de Helliges samfunn på bedehuset.

Kanskje du ikke skjønner dette med "tonen". Det er at de må være født på ny og ha fått sett evangeliet. Det er først når det har skjedd, at man har noe og vitne om.

Så ber jeg om at det ikke må bli slik, at vi her ute, bare er en "grå masse" som det må gis en avlat til, for å bedre på samvittigheten eller for at det sømmer seg å gi litt til misjonens sak.

Nei måtte det være en hjertesak!

Tenn oss Jesus!

Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi oss visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg,og gi våre hjerter opplyste øyne, så vi kan forstå hvilket håp han har kalt oss til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige,og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft.

Hans B

Alle samlet

2011-12-25T02:04:00.001+01:00

Når vi endelig er samlet alle må vi prøve å ta et bilde i lag.

Når klokka var 18.00 på julaften i Norge, skjedde dette i Bolivia

2011-12-24T18:08:00.000+01:00

Pakkene på plass under juletreet vårt

Klar for julebadet

en, to, tre

God Jul til alle!

NB! Fotografen måtte rett inn for å skrive dette blogg innlegget. Derfor gikk han glipp av badingen i år også.

Julebrev

2011-12-23T21:32:00.001+01:00

JULA 2011.

Jula nærmer segmed stormskritt, og alle hjerter gleder seg. Vi kjenner nesten ikke til noejulestemning her, selv om treet har vært pyntet lenge og vi spiser kakemennerhver dag J .

Værethar vært mer ustabilt i høst enn i fjor, men likevel er det for varmt til at vitenker jul. Fordelen er jo at en ”glemmer” rundvasken og andre ting som tar tidfør jul J

I år har vi fåttbesøk av Anne Kjersti og Åshild Ryen fra Namsos som skal feire jul med oss. Detsetter vi stor pris på. (tusen takk for lånet). Hans Andreas og Kristoffer harogså kommet, så nå er det jul for oss. Koselig å være samlet igjen alle!!

Iskrivende stund er alle besøkende på en rundtur til Sucre og Potosi. Får barehåpe de får en fin tur på alle måter.

Vi bor altsåfortsatt i Bolivia, og kan litt mer om land, språk og kultur enn i fjor. Vitrives fortsatt godt, og Hans har kommet godt inn i arbeidet her. Han reiserrundt omkring i landet og hjelper til i menigheter i forskjellige byer.

I høst har detreist hjem to familier, så det minker drastisk på bemanningen her. Vi skulleønske at det var flere som kunne komme til Bolivia, - det trengs fortsattmisjonærer her.

Ruth-Elise ogSara går på den norske skolen her. De savner vennene sine som reiste hjem ihøst. Ikke så kjekt å være de eneste misjonærbarna i skolealder på feltet. Men nå gleder de seg til julekvelden J

Elisabeth går ibarnehage her, fra kl 8 til 12 hver dag. Hun snapper stadig opp noen nyespanske ord, litt blandet med engelsk og norsk. Hun har en lekekamerat inaboblokka, - Johannes på 4 år. Veldig kjekt med litt lekeselskap.

Aud Irene jobberi halv stilling på den norske skolen, - ellers er hun hjemmearbeidende. Likerveldig godt den tittelen, - men med hushjelp så kanskje jeg må bruke ordethjemmeværende J

Vi vil ønskedere alle ei riktig god jul og et godt nyttår! Så er det bra at jula er mer enn snø eller ikke snø. Julebudskapet erdet samme, enten vi er her eller der!

Hilser dere meden sangstrofe:

” Stille natt,heilage natt. Himlen gav oss vona att. Vi med hyrdingar glade går. Stjerna ennover stallen står. NO ER EIN FRELSAR OSS FØDT!!”

HilsenElisabeth, Sara, Ruth-Elise, Kristoffer, Hans Andreas Aud Irene og Hans.

Sara

Elisabeth

Kristoffer og Hans Andreas

Elisabeth

Ruth-Elise

Aud Irene

Hans

Førjulstur

2011-12-23T01:34:00.001+01:00

Mandags morgen reiste Anne Kjersti Ryen, Åshild Ryen, Hans Andreas, Kristoffer , Ruth-Elise og jeg på en liten førjulstur.

Søskenkjærlighet i Sucre.

Saltørkenen kl. 09.00 onsdag morgen

Etter å ha kjørt over 8 mil i saltørkenen kom vi til Inka øya. Kaktusen blomstret her.

Hva er det disse 2 står og ser på??

Spensttrening

Ruth-Elise og Åshild

Julestemning på plazen i Potosi

Morgenbad i varme kilder i Potosi torsdag kl.08.30.

Endelig så kom storebrødrene

2011-12-18T02:28:00.003+01:00

Etter 42 timer på reise kom endelig storebrødrene frem til Cochabamba, trøtte og gode. De fikk seg noen timer med søvn, før de måtte avgårde å spille raqueta kl. 09.00 lørdags morgen.

Etterpå var alle, minus Hans, ute og badet!

Her er det noen som satte virkelig pris på å ha store og sterke brødre.

HB

Juleavslutning DNS

2011-12-16T15:37:00.002+01:00

I går kveld var det juleavslutning på Den Norske skolen i Bolivia.

Lærere og elever hadde lagt ned mye arbeid i programmet og gjennomføringen. Vi fikk en veldig fin kveld sammen, der vi moret og koset oss.

Midt oppi de hele fikk vi høre juleevangeliet og en andakt av Sissel. Flott!

Åpningsnummeret der alle elevene var samlet.

Fra Papa Panovs jul.

Førerkort

2011-12-15T17:00:00.004+01:00

Jeg sendte ut et forbønns ønske på face for noen uker siden angående førerkort. Kanskje rart å be om forbønn for en slik liten "filleting" , men vi kan jo få komme frem for Herren med alle ting.

Flere forsamlinger i Norge pluss enkeltpersoner har fortalt meg at dette bønneemnet har de bedt for.

Det er skjedd et "lite under". I dag fikk jeg førerkort for nye 3 mnd. Det er den tiden det tar i "tramite" prosessen for å få ny oppholdstillatelse. Etter dette får jeg førerkort for 2 år.

Takk for forbønn! Nå kan dere fortsette med å be om; at jeg må slippe å komme ut i ulykker. Det ser jeg også på som et under, at jeg har blitt spart for det her ute til nå. Nå fremover er det utsatt for ras på mange av strekningene jeg kjører.

Så får vi håpe på at systemet for midlertidig kjøretillatelse snart er på plass på "Transitoen", slik at de andre misjonærene som ikke har førerkort, også kan få det snart. Dette er også et bønneemne.

Uten kirkebygg, men i vekst!

2011-12-12T16:10:00.002+01:00

Det er stor kontrast å komme fra prekenoppdrag i kirka inne i Santa Cruz, til prekeoppdrag i den nystartede menigheten 45 minutters kjøring utenfor sentrum.

Fra flott kirkebygg til en grusplass utenfor et halvferdig hus der det bor en stor familie.

Fra sko med høye hæler til enkle sandaler.

Fra parfymelukt til høner som sprader rundt bena mine når jeg preker.

Her er det vokst, bokstavelig talt!

Men her i denne nystartede menigheten, her er det vekst!

Medlemmene er ivrige til å invitere naboer og venner. I går kveld kom det enda 3 nye på møte. 80 % av forsamlingen er ungdommer under 25 år.

33 personer satt stille å lyttet da jeg talte fra Matteus kap. 7. Å, så godt det var å preke her. Det var så åpent, og de lyttet.

Månen lyste stor og rund på himmelen og 28 fuktige, gode, varmegrader utgjorde kulissene. Kan det bli bedre?

Be om at ingen "røvere" får komme å ødelegge dette fine som er i ferd med å skje i denne unge forsamlingen!

Be for pastor Edwin som regelmessig besøker denne menigheten.

15 års fest

2011-12-12T15:26:00.004+01:00

I kirka vår i Santa Cruz var det en stor begivenhet på lørdag. En av jentene i kirka fylte 15 år, og det går ikke upåaktet hen i Bolivia. Hun hadde valgt å ha en "kristelig" vri på feiringen og ba derfor inn hele forsamlingen.
Jeg var også invitert. Jeg ankom lokalet 15 minutter før tiden, kl. 19.15. Kirka var pyntet til fest!

Men jeg ble sittende å vente en stund på at de hele skulle starte.

På alle bordene var det en slik figur. ......Så,.....endelig.....kl. 22.15 startet festen. Legger ved bare en liten videosnutt.

Du er innbudt...........

2011-12-04T00:55:00.004+01:00

På fredag var det tredje gang det ble invitert til Club de Biblia i kirka "Solo por fe" i Sucre.

Nå var skolen slutt, så det nyttet ikke å stille seg utenfor den for å invitere til møte.

Jeg gikk i gatene i ca. 4 timer. 11 stk. fra "Jehovas Vitner" gikk i de samme gatene for å spre sitt budskap. Virket litt puslete da, med bare meg......, men det var jo ikke bare meg. I Norge er det mange mange som folder sine hender i forbønn for tjenesten som vi står i. Det er også en annen "som går ved min side og leder min gang..."

Det kom 19. stk. på den gruppen med de yngste ungdommene. Vi hadde en veldig fin stund. Nesten alle som var der, var der for tredje gang.

Det er underlig å dele Ordet ut til ungdommer som for første gang i sitt liv hører om hva som skjedde da Moses satte opp en kopperslange på en stang i leiren.

Mange hadde hørt om Moses, men denne fortellingen hadde de aller fleste ikke hørt før.

Her er ungdommene som kom på den "eldste" gruppa. Vi hadde det kjempefint! Det ble samtale.

Det finnes mange mennesker og selskaper som innbyr til deres varer og tjenester.

Men det er så få som innbyr til Bibelens Kristus. Dette gjelder ikke bare i Bolivia, men også i Norge. Tror vi at alle i Norge vet at de er innbudt til Jesus og den nye jord?

Julekakebaking

2011-12-01T23:56:00.003+01:00

Det er blitt 1. desember. I ettermiddag har Marianne vært på besøk. Hun satte i gang å bake kakemenn sammen med Sara og Elisabeth.

Resultatet smakte utmerket!

Moro med HS-medlem på besøk

2011-11-27T02:15:00.002+01:00

I disse dager har vi besøk fra ledere i misjonen. 3 administrative ledere og 1 hovedstyremedlem m/kone.

Karl og Ingeborg Roth kom på besøk hjem til oss i ettermiddag. Det var stor stas for både store og små. Gave fikk vi også!

De fikk smake Auds nystekte boller og banankake.
Disse "gamle" erfarne misjonærene og misjonsvennene hadde visdom nok til å legge merke til barna. Det tror jeg betydde mye.
Karl likte å bygge duplo! Nå kan han reise hjem og fortelle til resten av hovedstyret hvordan det går med "byggearbeidet" i Bolivia.

..., men bare Gud, som gir vekst.....

2011-11-22T13:03:00.003+01:00

Å samle mennesker til "kristelige" samlinger er ikke det samme som at Guds rike vokser.

Den raskest voksende trosretning i Sør-Amerika er for tiden Jehovas vitner. Det vil ikke dermed si at; Guds rike vokser og går frem der disse har sine samlinger.

Vi gjør vel i å tenke over dette også i vårt arbeid, både i Bolivia og i Norge. Det er mulig med menneskelig kløkt og strategier, å samle mye folk. Men det er altså ikke det samme som at Guds rike vokser!

Det er nemlig bare en som kan skape nytt liv og føde mennesker på ny. Det er den treenige Gud.

Han gjør det ved sitt Ord, ved Den Hellige Ånd, og på grunnlag av Jesus sitt liv, død og oppstandelse. (forsoningen)

I går kveld var de "Club de Biblia" hjemme hos oss igjen. Denne gruppen har vært samlet i hjemmet vårt hver 14 dag i snart et år.

Som dere ser så serveres det vafler, boller og brus. Ja, det være med på "trekke" noen til klubben. Men hver gang leser vi også Guds Ord sammen og går igjennom teksten vers for vers.

Å...som jeg ønsker at Ordet åpenbares for oss alle, og at det blir en sann bibelsk vekkelse og vekst.

Sucre og Potosí

2011-11-21T14:41:00.005+01:00

Som dere har lest på bloggen tidligere så startet vi opp et nytt ungdomsarbeid i kirka "Solo por fe" for 14 dager siden.

Det kom veldig mange første gangen, så vi var spente på hvordan fortsettelsen ville bli.

Gonzalo og jeg bestemte at vi skulle dele gruppen i to. 12-13 åringene og 14-18 åringene.

Andreas og jeg gikk noen timer i gatene for å invitere ungdommene til ny "Club de biblia"

Den første gruppa skulle møte kl. 19.00. Kl. 19.20 var vi i gang. En flott gjeng på 18 stk. kom.

De var engasjerte da vi gikk igjnnom bibelteksten. Ivrige i å slå opp bibelversene.

Andreas hadde en lek til slutt på samlingen. Go gang og fliring!

På den gruppen som startet kl. 20. 15. kom det 5 stk. Men det var ei kjempefin samling det også!

Andreas fikk informert mye om nyttårsleiren og bibelkursene på CLET. Håper de kan komme!

Måtte bare ta bilde av denne traileren som akkurat hadde veltet i de bratte bakkene opp til Potosi. 30.000 liter bensin er i ferd med å renne nedover veien.

I hele natt har jeg kjørt fra Potosi til Cochabamba. Det er så mye bloqueos for tiden, at jeg ville prøve på å snike meg gjennom Callapata på nattestid.

Så en stygg utforkjøring i natt også. Bilen sto i full fyr nede i et juv. En buss hadde stoppet for å hjelpe så det var mange folk der. Jeg møtte sykebilen med blålys.

Da jeg nærmet meg Callapata kunne jeg tydelig se at her har det vært bloqueos i lang tid. Masse steiner i veibanen, store gruslass bare tømt ut i veien, Bildekk, tønner og annet skrot sto som slalomporter for meg.

I selve landsbyen var veien helt stengt, men jeg så noen biler som svingte av veien og ut på slettene/jordene. Igjen er jeg takknemlig for at jeg kjører en høy 4-hjulstrekker. Vi kjørte bare i terrenget. Masse løssand som tidvis gikk halvt opp på hjulene. Noen busser hadde også prøvd seg på denne "Campo-ruten". De hadde kjørt seg fast.

Det kan være farlig å kjøre utenom slike "bloqueos" dersom demonstrantene er hissige. Da kan de finne på å knuse vinduer og ødelegge bilen på andre måter.

Derfor valgte jeg å ligge som nr. 3 i følget på 4 biler.

Det gikk bra!

I Potosi talte jeg på 3 møter i helga. Innslaget som du kan se ovenfor er fra møtet i "Vida Nueva" Søndag formiddag.

Det var fellesmøte med kirka som ligger litt lengre nede i byen.

Det var veldig åpent å tale, ja, nesten vekkelsesluft i møtet. Noen lyttet veldig.

Teksten var fra Lucas 19. 41-44 ; "fordi du ikke kjente din besøkelsestid"

Hundegalskap

2011-11-15T21:18:00.003+01:00

Jeg har to jenter som er helt gale etter hunder, og da spesielt de små. Vi får bare krysse fingrene og håpe på at rabies vaksinen virker bra. Disse valpene tilhører vaktmesteren på Apote (ferieplassen til misjonen)

Prosjektfolk på besøk

2011-11-13T19:10:00.002+01:00

I en og en halv uke har vi nå besøk fra noen skoler i Norge. De har Bolivia som sitt prosjektland i år.

Vi misjonærene skal prøve å vise dem litt av hva vi og kirka her i Bolivia holder på med.

Nå er jeg akkurat kommet hjem etter en tur til Acasio.

Hele gjengen syntes det var en flott tur i et enormt landskap.

Lørdags frokost i Acasio. Lars tv (vaktmester på DELK i Oslo) hadde allerede vært ute og hatt en arbeidsøkt. Takk for at du fiksa takrenna på garasjen!

Eldste jenta vår var også med. (nr.2 fra venstre)

De neste på bildet er Betina og Sunniva som går siste året på Sygna.

Sistemann er Oddvar i fra Val.

Her er vi på et flott utsiktspunkt. Trollstigen blir "barnemat" i forhold til denne oppstigningen.

Kjekt at dere vil jobbe for å samle inn penger til arbeidet i Bolivia!!

Lykke til på den enkelte skole!

Guds rike går frem.......midt i all skrøpelighet

2011-11-08T00:34:00.006+01:00

Fra fredags morgen til søndags ettermiddag var vi samlet til mannshelg på CLET i Sucre. Dette var den første "Retiro de varones" i kirka sin historie.

Det ble et kjempefint fremmøte. 90 stk. kom. Ca. halvparten var ungdommer!

Det var lagt opp til bibeltimer, temaer og kveldsmøter. Innimellom alt dette, var det fotballturnering fra tidlig morgen til sene kvelden.

Her er det gruppearbeid etter et tema som generalsekretær Javier hadde. Vi var delt i 4 grupper og samtalen gikk ikke særlig trått.

Her er et lite innslag fra et av kveldsmøtene.

På avslutningsmøtet på søndag var det 6 ungdommer som kom frem til talerstolen. De gav tilkjenne at de; enten ville ta imot Jesus på nytt, eller for første gang!

Takk og be for disse seks!

To nye på "Veien"

2011-11-07T23:49:00.008+01:00

Det var mannshelg på CLET i Sucre i helga.

På samme sted holder kirken "Solo por fe" til. Avslutningsmøtet for leiren ble avholdt sammen med søndags formiddagsmøtet til kirka.

Denne søndagen var det barnedåp. Foreldrene til barnet som ble døpt heter Lisbeth og Nilo. Lillejenta heter Monserrat. Hun er ny på "Veien" og trenger foreldrene, fadderne og kirka sin støtte og veiledning, de dagene hun måtte få her på jorden. Så viktig at noen, som Johannes døperen, står å peker på Jesus for henne.

Men det er ikke bare lille Monserrat som er ny på "Veien" i kirka. Ungdommen til høyre på bildet, Ismael Cruz, har for ikke lenge siden vendt om til sin Frelser og forløser, Jesus Kristus.

På søndagsmøtet stod han frem og holdt et lite vitnesbyrd.

Takk og be for din nye søster og bror i Herren!

Smerte

2011-11-07T13:42:00.004+01:00

Har vært på mannshelg i Sucre. Veldig flott! NB! Les mer om denne helga på NLM.no. Andreas Nordby kommer til å skrive noen stykker derfra.

Dere som har fulgt med på bloggen vår husker kanskje et stykke som handlet om arbeiderne i Acasio distrikt. På bildet under er alle tre. Distriktspastor Eduardo i midten og evangelistene Francisco og Exaltacion på hver sin side.

ICEL en inne i en økonomisk vanskelig situasjon for tiden. Det er for få brennende hjerter iblant oss her i kirka i Bolivia. Dette fører til at trangen til å gi et offer ikke er stor. (Altså omtrent som i Norge)

I disse dager er det flere i kirka som har fått beskjed om at de ikke kan være ansatte lengre.

De to evangelistene på bilde er blant dem.

Det er med sorg og smerte jeg sier dette. Det koster ikke mere enn en "London Weekend" for to, å holde disse evangelistene i arbeid et helt år.

For første gang på et evangelisk møte

2011-11-07T00:16:00.002+01:00

Pastor Gonzalo i kirka "Solo por fe" i Sucre og jeg, har i en tid snakket sammen om ungdomsarbeidet til denne forsamlingen. De har en del ungdommer over 20 år, men nesten ingen i alderen 12-18.

Derfor har jeg sagt at jeg vil prøve å gå i gatene rundt kirka og invitere ungdommene til "club de biblia" 3 fredager nå før jul.

Første gang var nå for 2 dager siden. Fikk "låne" et lite rom på CLET som var hjemmekoselig og greit.

Brukte noen timer på å invitere unge i nærmiljøet av kirka.

Det ble fullt i stua. På bildet ser du noen av ungdommene, men ikke alle, det kom nemlig 45 stk.

Mange av disse var denne kvelden på sitt første evangeliske møte. Det var veldig "stillt" da vi gikk igjennom teksten om såmannen. De lyttet!

Om 12 dager reiser jeg opp til Sucre igjen. Gonzalo og jeg har blitt enige om at vi vil dele gruppa i to. 12-14 år og 15-18 år.

Men jeg har en uro her jeg sitter og skriver; Vil de komme igjen neste gang?? Var det bare nysgjerrighet på denne blekfete gringoen som trakk dem? Var det tilbudet om et glass brus og en bolle som var grunnen til at de kom?

Ja, det var nok dette som trakk.............. Men det er sådd et Ord som; er Liv og Kraft, i disse 45 hjertene.

Be om at Gud må arbeide videre, ja, om at disse ungdommene må få se evangeliet!

Alt er jo fullført til frelse også for dem !

Kan du gå inn i bønnekampen for ungdommene i denne bydelen?

Det er hardt å være midt på "slagmarken"! Både for pastor og misjonær, men også for en ungdom med en udødelig sjel.

Ønsker å nå flere med Guds Ord

2011-10-28T04:17:00.002+02:00

Disse flotte ungdommene som samles hver 14. dag til "Club de Biblia", ønsker at flere må få høre Guds ord.

De fleste av disse går i kirka Sinai, men noen er kun med på denne bibelgruppa. Bibelgruppa samles hver gang i huset til Abel. (han med caps)

Nå har de tatt kontakt med lederne i kirka for å høre med dem, om de kan få starte opp ungdomskveld en lørdag i måneden i kirka. Da vil de invitere ungdommer som bor i denne bydelen.

Dette synes jeg er veldig flott!

Kan du være med å be om at Gud må åpne dører og hjerter i denne bydelen.

Be om vekkelse!

At ungdommene som blir invitert, må komme og høre seg frelst!

Kostyme

2011-10-27T19:30:00.002+02:00

I morgen er det utkledningsdag i barnehagen. Da måtte vi jo avgårde å kjøpe noe til Elisabeth!

Disse brillene var visst litt store og nesa passa ikke helt.
Men denne kjolen med den flotte lange hatten likte hun godt.

Snartur til Potosi

2011-10-24T17:19:00.003+02:00

De som har fulgt med på Face, vet at jeg sto tidlig opp på fredag (03.30) for å reise til Sucre. Der skulle vi starte opp en ny "Club de biblia" i kirka "Solo por fe".

Etter å ha kjørt i 2.5 time kom jeg til en "bloqueos". Slik er det her i Bolivia! Er man litt uenig med de som styrer og steller så stenger man bare veien en dag eller to.

Det var bare å returnere til CBBA. Ringte til kontordama vår slik at hun kunne bestille fly til meg. Da jeg kom til kontoret kunne de fortelle meg at alle fly var fulle.

Skulle egntlig bare være en dag i Sucre denne gangen. Lørdag og Søndag skulle jeg delta på møter i Potosi.

Derfor; kl. 05.00 lørdags morgen starter jeg på kjøreturen til Potosi.

Jeg liker å ta bilde av Søndagsskolebarna. Her fra kirka "der oppe" (Vida Nueva). Celso th. er en fin og aktiv ungdom i kirka. I går var det han som hadde søndagsskolen. Jeg talte til til oss andre.

Vi har to kirker i Potosi. En "der oppe i byen" og "en der nede i byen".

På ungdomskvelden lørdag kom det til slutt en fin flokk med gutter. Det var åpent å vitne til dem, men få av dem er visst trofaste til å møte frem. (Bønn!)

På bibelstudium Søndags ettermiddag kom det bare tre stk. Og det var visst normalt. Kanskje noe "tørt" å gå gjennom dette "doktrina heftet".

I kirka der "nede" (Paz en la tormenta) var det mye folk denne helga. De var et ungt par som giftet seg og det var derfor en del tilreisende. Men når det er sagt, den kirka er nesten alltid full. Når jeg vitner der må de oversette meg til quechua.

Søndags kveld deltok jeg på ungdomssamling m/vollyball. Jeg måtte ha andakten i starten på grunn av at det var varslet nye bloqueos fra mandag av. Litt dumt å måtte reise uten å få spille noe særlig sammen med dem. Men også her var det en lyttende ungdomsflokk.

Reiste fra Potosi 20.30 og kjørte hele natta. Det er over 50 mil til CBBA. Nå er jeg trøtt etter en hektisk helg.

Avskjedsfest for familien Eggebø

2011-10-20T01:16:00.005+02:00

I går kveld hadde vi avskjedsfest for familien Eggebø. Det var en fin fest med lek, moro og god mat. Familien må reise hjem nesten 2 år før tiden p.g.a sykdom. Veldig leit, men sånn er det.

Noe av det fineste med Alf Kåre og Kathrine syntes jeg var å oppleve at de eide brannen og nøden for de ufrelste. Men også en nød for seg selv. Dette hadde nok sammenheng med at de for ikke lenge siden hadde opplevd å komme inn i vekkelsen og fornyelsen selv.

Dere har betydd mye for fellesskapet her ute, litt av deres nød og brann har forhåpentligvis tent an i tørkede misjonærhjerter og i de Bolivianske hjerter.

Vi ønsker dere lykke til og Guds velsignelse i Norge!

Vi vil minne legenes, lege om dere alle!

Vi er ikke mange misjonærer her nå, og færre skal vi altså bli. Familien Bergane utgjør en tredjedel av staben.

Jeg kan faktisk skrive opp alle som blir igjen her: Tore Finset (lærer 80%), Elisabeth Finset (lærer 40%-evang.arb 30%) De har 2 små barn fra 4 år og nedover.

Elsa Varhaug (rektor DNS) .

Marianne Sindland (ettåring).

Lene Vårum (prosjekt).

Malvin Ommedal (prosjekt) Sissel Ommedal (evang.arb/feltsykepleier)

Andreas Nordby (6.mnd. engasjement i evang.arb.).

Hans Bergane (evang.arb). Aud Irene Bergane (50% lærer)

Vi har 2 barn på videregående i Norge og 3 barn her. Sara på 10 og Ruth-Elise på 13 blir de eneste gjenværende misjonærbarna på Den Norske Skolen. Det er en utfordring hvordan vi og de takler det.

Her er flokken + gjester. Hanne Bårdseth til venstre driver privat barnehjem i CBBA. Hun legger ned en stor innsats. For tiden har hun 17 tenåringer i hus.

Nr. en og to på høyre side er pionermisjonærene Strømme.

Slik som presidenten får en blomsterkrans på hodet når han kommer på visitas, slik er det med pionermisjonærene også. Bare det at de får en rød sløyfe. Bilde: Bernt Egil Strømme.

Håvard Eggebø. Fotballgutt som vil bli savnet.
Ovidie til venstre. Besteveninna til Ruth-Elise. Savn, savn........... (Elisabeth Finset til høyre)
Hanne, Sara, Markus og Lene. Sara og Markus selger lodd til basaren. De to har også funnet tonen på lekerommet det siste året. God tur til Norge Markus!!

Her gjøres det klar til trekning på basaren

Leker hører med.

Valg og bilfri dag

2011-10-16T22:44:00.002+02:00

I dag har det vært valg her i landet. Da er det bilfri dag og stengte butikker. Alle stemmeberettigede er nødt til å stemme, ellers vil det få konsekvenser for den enkelte som ikke gjør det.

> Ypperlig dag til å gå på tur med vogna. (mente noen). Fritt frem til å gå midt i gatene!

Aud Irene og Elisabeth gikk tur sammen med fam. Finset til en flott park. Her er det Johannes som triller E.
Vi er blitt så vant med alle de fine blomstrende trærne her at vi legger ikke merke til dem der vi går. Tore og Johannes.
I parken var det store høye sklier. Hunder på toppen her også sef.
HB

Snart sommer her

2011-10-13T22:05:00.002+02:00

Det er snart sommer her, men sommervarmen har vi allerede. Litt i underkant av 30 grader om dagene.

I dag ville noen av jentene ta seg et bad. Jeg står på verandaen vår i 4 egt. og filmer med fotoapparatet.

Det er 4 store blokker som har denne badebalja sammen.

"En relativt hyggelig tur!"

2011-10-13T21:24:00.004+02:00

Det er høstferie for ungene denne uka. For at de ikke bare skal bli sittende inne og kjede seg tok vi i dag en tur til fiskerestauranten "Eden" 25 min. kjøring utenfor byen. Deler av fam. Eggebø og deler av fam. Bergane var med. Da vi kom hjem igjen etter turen og skulle slippe av Alf Kåre sa han; "Takk for en relativt hyggelig tur".

Alle bortsett Sara spiste fisk. I familien Eggebø var det nok Håvard som viste størst iver fiskespising. Alf Kåre utbrøt midt i måltidet; "Det blir nok "Gyros" i kveld". (Gatekjøkken).
Det er fin blomstringstid på trærne her nå. Sara har klatret opp i et lilla tre.

Vi reiste egentlig til "Eden" på grunn av at ungene kan få leiket seg litt der. Båtene ved vannet var dessverre ikke tilgjengelige i dag på grunn av litt høy vannstand. Kraftverket like ved sleppte ut litt mye vann fra magasinet overfor.

Men "løypestrengen" fikk noen av oss prøve. Dessverre så må du holde hodet på skakke for å se denne videoen.

Santa Cruz

2011-10-10T17:23:00.004+02:00

Har hatt noen fine, hektiske og varme dager i Santa Cruz. ICEL har ett forsamlingslokale i denne byen. Tidligere var det misjonærer her i tillegg til nasjonale arbeidere. I dag er pastor Edwin Rios alene tilbake.

Det er ikke veldig mange som møter opp på ungdomskveldene i "Torre Fuerte". 11 stoler var satt frem til samlingen på lørdags kvelden. Normalt er det fra 5-15 ungdommer kunne Edwin fortelle meg. Når de har noe helt spesielt på programmet, kan det komme ca. 30.

Det var ikke på grunn av at jeg skulle ha andakt denne kvelden, at det bare kom 3 stk. Ingen i forsamlingen visste at jeg skulle komme denne helgen nemlig.

Du som ber til Gud må be for pastor Edwin og kona., samt ungdommene i denne kirka.

Etterpå møtet var hele gjengen på et senter for å spise. Mange hilsener fra Jaime= Haime (tv) til en rekke personer i Norge.

På Søndag var det flere ungdommer på møte. På mange måter er søndagsmøtet mer et ungdomsmøte enn lørdagskvelden.

Til min store overraskelse dukket det opp noen "gamle" bolivia-misjonærer på møtet, Bernt Egil og Gunn Strømme.

Ikke lett for meg da......å skulle preke på spansk....med slike erfarne misjonærer til stede.

Mange her ute i Bolivia har sagt at jeg er så lik på "Bernardo" = Bernt Egil. Dette fikk vi virkelig se nå. Eneste forskjellen på oss er alderen.
Søndags kveld reiset Edwin og jeg et godt stykke utenfor byen. Der samles det regelmessig en gjeng til møte.

Denne kvelden satt vi ute under en åpen himmel, med nesten fullmåne og 28 varme grader og så på film.

Filmen handlet om å være rede når Jesus kommer for å hente oss. Edwin var veldig direkte i sin tale etter filmen. "Hvem her er rede til å bli hentet av Jesus denne kvelden?" Alle, unntatt de 6 ungdommene på første benk rakte opp hånda.

Litt senere i talen sa Edwin; "Hvem er det her i kveld som har Jesus i hjertet eller som ønsker at Han skal få bo der?" Alle rakte opp handa.

Disse ungdommene som var på dette møtet i kveld, er nok blant dem som kommer fra litt fattigere kår. Men..... som jeg ønsker at de skal få muligheten til å komme på nyttårsleiren som ICEL skal arrangere i Santa Cruz. Be for dem! Kanskje noen også kan få muligheten til å være med på bibelkurset på CLET i januar.

Bilulykker ser jeg hver gang jeg er på reise. Her var det en fyllekjører som havnet i den dype grøften. Jeg står i vinduet på rommet mitt og tar dette bildet. Mange er de som har havnet i alkoholens dype grøft her i Bolivia. Ikke lett å komme seg derfra.

Mens jeg har vært i SC, har jeg kjøpt meg mat på en bensinstasjon som har døgnåpent like ved mitt alojamiento. Her kommer folk kjørende inn, fyller drivstoff, parkerer, setter seg ned ved ett av bordene, kjøper noen bokser øl eller en flaske sprit, drikker opp dette (i festlig lag med andre) for deretter å sette seg i bilen og kjøre videre.

Avskjed, informasjon, bønnebegjær og sukk

2011-10-02T19:09:00.007+02:00

I dag har vi vært på flyplassen og tatt avskjed med familien Ohma. De reiser til Norge ca. 9 mnd. før perioden deres er slutt. Dette grunnet forestående fødsel.

Trist med avskjed, men flott at de tenker seg ut til Sør-Amerika igjen om noen år. Familien Ohma har vært til velsignelse her i Cochabamba og på CLET kurs. De har brukt mye tid sammen med ungdommene, som igjen har gitt frukter.

Det var mye tårer på flyplassen.

Får den oppvoksende slekt i Bolivia høre evangeliet tro?

Norge neste, men velkommen igjen! Må Herren holde sin hånd over dere i tjenesten i Norge og ved den forestående fødsel.

>

Vi som er igjen i “direkte” evangelisk arbeid er;

Elisabeth Finset; skal begynne i en 30% stilling i kirka i Cochabamba.

Andreas Nordby er her for 6 måneder. Hjelper til i planlegging av bibelkursene i januar + nyttårsleiren.

Jeg arbeider som “hjelper” for pastorene i hele Bolivia.

Dette er vi tre som nå står direkte i evangelisk arbeid. Andreas sin kontrakt varer altså til 1. februar.

I tillegg har vi stedlig representant, 2 personer som arbeider på prosjekt og de som er knyttet til den norske skolen.

Kan dere be om at Herren må drive ut arbeidere?

Så kan spørsmålet melde seg; Trenger vi misjonærer i Bolivia? Har vi ikke arbeidet der i mange år? Klarer ikke kirka å stå på egne ben?

Vi må nok bare konstatere at der kirka vår hadde sterkest vekst tidligere, var på landsbygda. De siste 10-15 årene har veldig mange fra landsbygda, også de kristne, flyttet til byene. I byene er tilbudene på det religiøse markedet mange.

Noen av de kristne fra landsbygda fant sin plass i ICEL (vår kirke) i byen. Men mange valgte andre “evangeliske” menigheter som kanskje lå nærmere huset der de bodde.

I byene er det mange, mange menigheter. Det er “in" å kalle seg evangelisk.
Men er alle kirkene som kaller seg “evangeliske” virkelig evangelisk? Du kan komme og se for å studere dette selv.

Trenger vi da “vår” lutherske kirke her?

Du som er blitt satt fri av Jesus/Evangeliet, og som hviler i nådebudskapet; “Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus”, du ser; at vi har et budskap som er viktig for folket i Sør-Amerika.

Du som elsker; “Rettferdiggjort ved tro av nåde alene” og som ser at både lov og evangelium trengs og forkynnes i et folk, ja du vil nok være med oss i forbønn og kanskje også være villig til å gå.

Du som ser; “Så kommer da troen av forkynnelsen som vi hører og forkynnelsen som vi hører kommer ved Kristi Ord”, ja, du vil være med på din måte, for du kan ikke holde dette for deg selv.
Du har en misjonstrang; “at de må bli frelst”.

Vi trenger ennå misjonærer i denne kirka som heter ICEL i Bolivia. Vi trenger noen som kan lære opp alle de unge som kommer på møtene. Vi må spesielt lære opp ungdom som igjen er istand til å lære opp andre.

Her er mange unge som sitter stille å lytter når Ordet forkynnes. Etterhvert begynner de også å stille de “rette” spørsmålene.

>
Men den raskest voksende religiøse bevegelse i Sør-Amerika er Jehovas vitner. Den passer som hånd i hanske med vår medfødte natur og den Sør-Amerikanske kultur.

Jeg og dette folket som jeg bor iblant trenger å få høre evangeliet. Trenger ikke flere bånd som bindes til gjerninger og denne verden. Vi trenger at “han som bryter lenker og løser trellers bånd”, når oss med sitt Ord.

“Men Herre; hva vil du”?

“Jo, du vil at; alle skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse”!

“Men...kan du bruke oss”?

“Vi er så få”!!!!

“Hva hjelper dette til så mange”?

“Herre driv ut arbeidere i din høst”.

Hjelp oss Herre!.....og hjelp oss du, der hjemme i Norge, som har Jesus i hjertet og mulighet til å komme hit til Bolivia med nådebudskapet.

Slik som vi ser det nå, så trenger vi 2 eller 3 misjonærfamilier som kommer til Bolivia raskt. Med barn i skolealder, også ungdomsskolen.
Det bør være noen som kjenner kulturen og som kan spansk. Da kan man på en måte gå “rett inn” i arbeidet. Men selvfølgelig; vi må også tenke langsiktig.

Men NÅ trenger vi noen som har teltpluggene løse i Norge og kan komme raskt til oss.

Vi trenger det! Kirka her trenger det! Folket i Bolivia trenger det!

HB

Misjonærsamling Bolivia/Peru

2011-10-01T00:53:00.006+02:00

Den siste uka har vi hatt misjonærsamling i Cochabamba.

Misjonærene fra Peru tok turen over grensa. Det kan høres ganske enkelt ut, men det er en ganske strabasiøs reise.

Vi hadde leid inn et telt på ferieplassen "Apote". Vi hadde alle fellessamlingene i dette teltet.

Der var det plass til store og små.

4 familier overnattet på ferieplassen, mens resten bodde i lgt. til oss i CBBA.

Her slappes det godt av i pausene. Legg merke til tidl. gen.sekr. Her er han iferd med å aklimatiseres. Stedlig representant i Peru (liggende tv) er nok forbildet.

En av misjonærene har latt skjegget vokse. Hvem er dette??
To av hushjelpene i sving. De gjorde en kjempejobb på dette lille kjøkkenet. Lunch og middag til 40-50 stk. hver dag.
Fra møteteltet.
DNS Bolivia og Peru hadde fellesuke. Siste dag var alle nede og så på prosjektarbeidet deres.

De yngste hadde fremføring av "De tre bukkene bruse". Det var veldig bra.

Kos og lek....
HB

Utkledningskveld med andakt

2011-09-25T05:16:00.006+02:00

I kveld har det vært utkledningskveld i "Vida Nueva" i Sucre. Ungdommene har vært samlet i kirka helt siden fredagskveld. Ekstra kjekt ble det i kveld da ungdommer fra de andre kirkene "våre" også møtte opp.

Kveldens taler var meg:

Her sitter jeg (som damer bør gjøre). Venter på å slippe til med talen.
Kommentarer er unødvendige.

Husmøte 500 meter fra CLET

2011-09-23T14:18:00.005+02:00

Hver torsdagskveld tar pastor Gonzalo med seg gitaren og tromma og reiser til Agustina sitt hus.

Der har de husmøte. I kveld er det "vanlig" møte. Ja, ja, litt spesielt er det da når en blekfet "gringo" dukker opp uanmeldt.

Gonzalo kan fortelle meg at; når de har filmkveld her, kommer det veldig mange ungdommer. Da viser de filmer om "Jesu liv"

På "vanlige" møter kommer det mellom 5 og 15.

Brød og varmt vann med noe oppi blir servert etter møtet.

Det er noen utrolig kjekke ungdommer som er trofaste på disse "småmøtene" Eric smilte hele tiden og ville så gjerne at vi skulle fortsette å synge mer utover natten.
Elvira (th) snakker omtrent like bra norsk som jeg snakker spansk. Hun er en trofast ungdom i kirka "Sólo por fe". Hun trenger forbønn!

Før husmøtet denne kvelden sa Gonzalo til meg at; "Det går helt fint om du preker på spansk".

- Akkuratt da møtet begynner kommer det to personer som ikke skjønner et kvekk med spansk.

Jeg begynner å lese min lange tekst om Nikodemus. Mannen til Agustina starter automatisk med å oversette. Da skjønner jeg at jeg må ta en "spansk en". Ellers så ville dette møtet endt med at alle sov.

Jeg stopper bare opp for dette; at man trenger å bli født på ny for å kunne se Guds rike. Derfra hopper jeg direkte over til Joh. 1. 12-13. :

¹²Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. ¹³De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.

Da fikk jeg forkynne om hvem som føder mennesker på ny og om hvordan og når dette skjer.

Det skjer med alle dem som tar imot Jesus Kristus som sin Frelser.

Kvelden ble avsluttet med lange samtaler med pastor Gonzalo på en restaurant. Samtalens emne var vidt, men vi snakket mye om hvordan kirka kan nå alle ungdommene i denne "nye" bydelen som vokser opp rundt CLET.

Cochabamba-dagen

2011-09-16T21:57:00.004+02:00

Det har vært Cochabamba sin fødselsdag i denne uka. Det har vært mye feiring i byen. Også i barnehagen ble dagen markert. Elisabeth måtte leie seg tradisjonell klesdrakt.
Moro i barnehagen.
Stram kar!! Den nye naboen vår.
Elisabeth sammen med noen Bolivianske gutter.

HB.

Hvor er hunden?

2011-09-12T02:13:00.004+02:00

I dag har jeg talt på to gudstjenester. Først var jeg oppe i kirka "Sólo por fe". Der startet møtet 09.30. En fin gjeng var samlet. Det var "åpent" og godt og tale. På bildet over ser dere søndagsskolebarna.

Det er vanskelig å ta et bilde i Bolivia uten å få med en hund. Ser du den?

Om kvelden talte jeg i "Vida Nueva". I denne kirka hadde så og si alle vært på leir hele helga. Mange hadde nesten ikke hatt blund på øyet. Må nok si at det var noe tungt å tale der ikveld. Folk hadde vanskelig for å holde øynene oppe. Leiren sluttet 16.30 og møtet begynte 18.30. Noen kom direkte fra leiren, med all bagasjen, til kirka.

I morgen går turen til CBBA. Om alt går etter planen, så rekker jeg "Club de Biblia" hjemme hos oss på kvelden.

Av og til skulle man ønske at programmet ikke var så stramt.............., men jeg har ingen andre å skylde på.......

Virgen de Guadalupe

2011-09-11T21:58:00.004+02:00

Denne helgen er det en voldsom fest her i Sucre. På fredagen kjøres det i en lang kolonne, med biler pyntet for anledningen. På mange av bilene er det et stort bilde av Jesus. Men mange har også bilder av jomfru Guadalupe

. Det er hun som skal feires og minnes. Så også en del prester i full skrud som tydelig skulle være med å velsigne et eller annet.

Jeg har bodd i nærheten av Plazaen denne helga. Ikke lett å sove om natta.

For å si det sånn, sent lørdags kveld, var det lettere å telle dem som var edrue enn dem som ikke var det. Rett og slett en danse og fyllefest. Masse turister er her for å oppleve stemningen i byen disse dagene.

Mange folk smiler og ler og ser ut til å storkose seg.......

Men...det er mange som også har ei vond helg. Barn som må hjelpe sine foreldre på beina. Det er heller ikke til å underslå at berusede menn ofte kan være voldelige i sine egne hjem.

To av våre kirker har denne helga vært på leir utenfor byen. Dette har de gjort for å holde ungdommene borte fra denne feiringen som byen har vært preget av.

Dette bildet fra søndags ettermiddag, er ikke enestående. Mange bare ligger i gatene. Det er også en litt strammere stank enn normalt. Hostalet jeg bodde på måtte skures og vaskes tidlig, tidlig søndags morgen. Ikke alle rakk å komme seg på toalettet på rommet i løpet av natten. Du vet jo hvordan det er å ha spysyka.

Et litt trasig blogginnlegg synes jeg, men mange fra Europa valfarter hit denne helga. Her får de virkelig kulturelle inntrykk.

Bønnemøte + studie av galaterbrevet

2011-09-09T15:55:00.002+02:00

Hver torsdags kveld samles de til bønnemøte i "Vida Nueva" i Sucre. De har også innlagt studie av galaterbrevet i starten av denne samlingen.

Når jeg reiser fra forsamling til forsamling, kan man av og til lure på hvor de voksne er. Men; man må vel først og fremst være glad for at ungdommene kommer.

I ettermiddag reiser jeg videre. Skal på leir til Yotala, som ligger rett utenfor Sucre. Programmet mitt er blitt forandret for denne helga, siden nesten alle ungdommene i kirkene våre i Sucre, reiser på denne leiren. Hadde ikke pakket for leir men, men..... Jeg kommer til å sove på et Hostal.

Be for denne leiren! Mange ufrelste kommer. Be også om at vi må få disse ungdommene videre til CLET. (Bibelkurs).

Søndags morgen

2011-09-09T15:04:00.002+02:00

Slike Søndagsmorgener har det blitt noen av i Acasio. Sitter alene i stua ved frokostbordet. To kjekspakker og rykende varm kaffe. Kan man ha det mer trivelig? Sitter å finpusser på uttalen av de spanske ordene. Snart er det møte..
Utenfor misjonærhuset er det knusk tørt. Ser tydelig at de ikke bor noen her fast. Lite med vanning.

Åndelig sett er det også ganske knusk tørt i Acasio, men midt i dette tørre, er det noe som spirer, skyter nye skudd og blomstrer.

Vi voksne har gått til nattverd, etterpå lyser Eduardo velsignelsen over barna.
Forsamlingen denne søndags formiddagen i Acasio.

Turn

2011-09-05T23:12:00.003+02:00

Sara har de siste dagene ligget i hardtrening. Nesten hver dag trener hun til turnstevnet den 21. september. I dag har hun vært på prøverommet for å finne en klubbdrakt som passer. En ukes ventetid så blir det glitter og stas på henne.

Kommer kanskje tilbake på bloggen med litt stoff fra stevnet.

24 innenfor porten og 7 utenfor.

2011-09-05T01:37:00.003+02:00

På bildet over: Pastor Eduardo (t.v) begynner å få hjelp av ungdommene med spilling til allsangen. FLOTT!

Fredag 2. september reiste jeg igjen til Acasio. Vel fremme,utpakket, pluss en liten middagshvil, går jeg ut i de trange små gatene i Acasio for å invitere ungdommer til møte.

Skolen slutter litt tidligere på fredagene. En del ungdommer har da anledning til å leke litt. Men mange blir sendt ut på markene for å gjøre forskjellig slags arbeid.
Fernando på 12 år møter jeg langs veien ved 17 tida. Da har han en stor bør på ryggen med ved. Han er ikke store karen han Fernando, men den vedbøra han bar, passet mest for en voksen mann. Han smiler fra øre til øre når han får høre at det denne kvelden er “Club de biblia” igjen. Han er en av de trofaste.

Som den pessimisten jeg er, sitter jeg i misjonærhuset i sju tida og tenker; “ja, kommer det 10 ungdommer , så er det bra denne kvelden”.
4 trofaste gutter kommer litt tidlig. De er også litt pessimistiske. Men kl. 20.05. kommer det en gjeng på 20 ungdommer. Stua blir nesten full.

Jeg serverer all maten jeg har. Den var tenkt til 2 dager. Etterpå leser vi fra bibelen. I kveld handler det om hva som skjer når et menneske dør. Det er “stillt” til å være så mange. De tenker nok på døden og spesielt med tanke på hva som kan skje i Acasio om 2 uker.
>

Fyllefest for de unge i Acasio
Hvert år i Acasio er det en “fiesta” spesielt for de unge guttene. De unge jentene og de eldre fester og drikker nok de også, men festen er først og fremst for guttene. De skal drikke alkohol i 3-4 dager til ende og hele tiden skal de gå i gatene for å sloss. Det er liksom for å bli “mann”. Masse ungdom fra bygdene omkring kommer også inn til Acasio disse 3 dagene festen varer. Ofte ender det med at noen dør i disse slosskampene. “Men sånn er det bare”..........sier noen voksne jeg snakket med på gata i dag.

>
Ja, du skulle kommet til Acasio 20-22 sept. for å sett med egne øyne hvor “fin” alkoholen i kominasjon med menneske, kan være. I juni (9 mnd. lengre frem) blir det født en god del barn av svært unge mødre her. Jentene har ikke så mye de skulle ha sagt imøte med denne slags “manndom”.
>
7 utenfor porten
Lørdags morgen får jeg rede på at kvelden før var det 7 ungdommer som sto utenfor porten og banket på i en time. Vi som var inne i huset hørte ingenting. Porten var nok smekket igjen ved en feil. De 7 ungdommene kom dessuten litt sent. (20.15).

>
Det er jo et talende bilde på teksten om de 10 jomfruene. Tror jeg må tale over den teksten ved en senere anledning. Men du som leser disse linjene, er du blant dem som er rede når Jesus kommer for å hente sine? Eller er du blant dem som blir stående utenfor å banke på porten?

>
Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Joh 14:6

>
“Eier du Jesus så eier du alt!”
HB

24 ungdommer på Club de biblia fredags kvelden i Acasio.

Takk for forbønn!

Misjonærmøte

2011-08-27T02:26:00.002+02:00

Da har vi igjen startet opp med våre ukentlige misjonærmøter. Onsdags kveld var vi samlet hjemme hos Eva Bente og Kurt Arild. Det var kombinert familiemøte og bursdagsfeiring. (Eva Bente ble 22 år eller der omkring).

Malin hadde valgt ut 5 sanger som vi skulle synge denne kvelden. 3 på norsk og 2 på spansk.

Kurt Arild hadde en fin andakt om "Guds fulle rustning". Håvard fikk kledd på seg både "frelsens hjelm" og "rettferdighetens brynje". (se bildet)

Til slutt i samlingen spiste vi pizza.

Veldig, veldig kjekt var det med nye medarbeidere som er ankommet Bolivia.

Guttene er levert på Tryggheim

2011-08-22T16:19:00.002+02:00

Ja nå har jeg vært på åpningsfest på Tryggheim. Spesielt å sette igjen de to guttene våre på internatskole i Norge. Jeg er i gang med reisa tilbake til Cochabamba i Bolivia. Aud Irene og jentene reiste i begynnelsen av august. Jeg har vært altfor lenge i Norge i sommer, men om vi for beholde helsa og jeg får budskap skal jeg nok arbeide inn noe av den forlengelsen det ble på mitt Norges opphold.

På bildet over står Kristoffer til venstre, Jørgen Kvalvik (dublettkamerat) i midten. Hans Andreas til høyre. Da jeg reiste i 22.30 tida på lørdagskvelden så det ut som om alle disse tre guttene ikke mere trengte en middelaldrende mann på tunet mer. De hadde funnet lag og hadde det kjekt.
Krisstoffer: Litt over 15 1/2 år starter han på Tryggheim, laaaaaangt borte fra ho mor. Det er nok for ho mor det er verst.
Matpause kl. 08.00 da vi hadde passert Kvinlog, på tur til Tryggheim.

Båttur

2011-07-17T09:37:00.003+02:00

Lite, men flott bilde! Vi er i Romsdalen. I går var vi på båttur med fam. Lingen. Ruth -Elise hadde allerede overnattet en natt på båten. 44 fots båt med 2 store dieselmotorer sparker unna. Jeg spiste 10 Gilde pølser m/brød på turen.

5030 for noen......

2011-06-17T12:50:00.004+02:00

I dag vil jeg bare henvise til bloggen til Ovidie.

Jeg har ikke så mye å si. Bare Elisabeth og jeg som ikke har vært på Tunari.

Ellers er det så hektisk nå at jeg ikke rekker å skrive på blogg. Har vært i Potosi, reiser i dag til Acasio og neste uke til Santa Cruz.

Midt oppi dette, må vi også flytte. Han som vi leier huset av har solgt. Det er ikke snakk om 3 mnd. oppsigelse her.

Ferdig med 20 uker på språkskolen!!!!

2011-06-08T20:18:00.002+02:00

I Bolivia har misjonærene 20 uker på språkskolen. Jeg har nå endelig blitt ferdig med disse obligatoriske ukene. Grunnen til at jeg ikke er ferdig før nå er at; Mange uker er gått bort til andre gjøremål. I januar startet jeg med å ha møter for ungdom 2 dager i uka. Tramite, konferanser, førerkort og ..............., har også tatt mye tid.

De første 10 ukene hadde jeg litt forskjellige lærere. De siste 10, har jeg hatt Chichi. (på bildene). Klasserommet er på ca. 6 kvadratmeter. Bare en lærer og en elev. Chichi tror jeg er en meget bra lærer! Hun hjelper meg med språket og setningene i alle talene også.

Kommer til å ta noen klasser til, fordi jeg er enda ikke kommet til subjuntivo i pasado.

Arbeidermøte

2011-06-03T00:19:00.003+02:00

Jeg tuslet oppover bakken til kirka i Acasio mandag morgen. Som vanlig et kvarter for tidlig. Jeg skulle få være med på arbeidermøte i Acasio distrikt. Jeg var ikke førstemann som møtte frem; Tenk det!! På cupfinalen for noen år siden var jeg førstemann som møtte frem, og det er ingen uvanlig opplevelse for meg.

Nei, til dette møtet var evangelistene Exaltacion (tv) og Francisco kommet før meg. Han ene hadde startet å gå kl 03.00 om natta. Han andre kl. 04.00. De hadde brukt henholdsvis 5 og 6 timer på turen.

Vel fremme på pastor Eduardo sitt kontor er stemningen meget høy. Fornemmer litt av det samme som når forkynnerne i Norge møtes. Stor stas med brus og kjeks.

Jeg fikk holde 2 "bibeltimer" for dem. På første timen var de ivrige, spurte og grov. På den andre timen ble de nok litt trøtte, av naturlige årsaker. Neste gang skal jeg nok vente med 2 timen til etter middagshvilen.

Er det strategisk å reise hit?

2011-06-01T13:13:00.003+02:00

Denne bygda med 35 familier heter Charca Marcavi. Etter at vi hadde vært på formiddagsmøte i Acasio, kjørte vi inn hit. 2 timers kjøring. Den siste timen på en helt nylaget vei i fjellsidene. Den var som en middels norsk traktorvei. Dere som leser er vel leie av våre skildringer av stupene på 300-400 meter som bare er 30 ca. fra hjulene på bilen. Jeg skal spare dere for bilder og mere forklaringer, men jeg satt og takket i bilen. Ikke først og fremst for at englene alltid passer på meg, men for at englene på min siste dag skal bære meg hjem til Jesus.
Det er en gammel katolsk kirke i Charca Marcave. Der er det messe en gang i året For ca. 1.5 -2 år siden reiste noen fra kirka vår inn til bygda her for å fortelle det glade budskap.

For ca. 1.5 -2 år siden reiste noen fra kirka vår inn til bygda her for å fortelle det glade budskap.
Resultatet ble at noen ble omvendt. Etter dette har noen evangelister, en misjonær + Fjellheimelever og pastor Eduardo besøkt bygda til sammen ca. 5 ganger.
Nå er det en liten flokk på ca.10 troende her. Da vi kom frem ble vi møtt av disse to til høyre. Person nr. 2 fra høyre har nå tatt i mot Jesus med hele sin familie. Han helt til høyre har aldri vært på et evangelisk møte før, men han ble med meg som veiviser da vi skulle lengre opp i bakkene for å invitere til møte. Da møtet denne kvelden hadde vart i 15 min. kommer også denne unge mannen inn på sitt første evangeliske møte. Be for han! Ja, be for de 4 andre nye som også kom på sitt første møte, denne kvelden.

Vi var til sammen 17 stk. samlet i et lite trangt hus der de evangeliske pleide å møtes. Jeg talte over teksten om den rike mann og Lasarus. Pastor Eduardo oversatte til quechua.
>
Men er dette strategisk satsning?
>
Det blir nok ikke så mange ganger jeg reiser helt inn hit. Men evangelisten som bruker 6 timer på å gå inn til Charca Marcavi, vil reise flere ganger sier han. Når du står ansikt til ansikt med menneskene i denne byen, som aldri før har fått vært på et møte og hørt evangeliet, tenker man ikke på om dette er strategisk eller ei.
>
Da tenker jeg bare; jeg står i gjeld til dem; fordi evangeliet er også for folket i Charca Marcavi. Tenk at; endelig kom evangeliet også hit, og noen har latt seg frelse. I oktober planlegges det møtehelg i bygda. Be om en gjennomgripende vekkelse!
>
Over; Noen av dem som var på møte.

Er det stratigisk å reise hit?

2011-05-31T23:51:00.003+02:00

Det er en gammel katolsk kirke i Charca Marcave. Der er det messe en gang i året kunne de fortelle. Da møtte visst alle i bygda frem. (inntil for 2 år siden)

For ca. 1.5 -2 år siden reiste noen fra kirka vår inn til bygda her for å fortelle det glade budskap.

Resultatet ble at noen ble omvendt. Etter dette har noen evangelister, en misjonær + Fjellheimelever og pastor Eduardo besøkt bygda tilsammen ca. 5 ganger.

Nå er det en liten flokk på ca.10 troende her. Da vi kom frem ble vi møtt av disse to til høyre. Person nr. 2 fra høyre har nå tatt i mot Jesus med hele sin familie. Han helt til høyre har aldri vært på et evangelisk møte før, men han ble med meg som veiviser da vi skulle lengre opp i bakkene for å invitere til møte. Da møtet denne kvelden hadde vart i 15 min. kommer også denne unge mannen inn på sitt første evangeliske møte. Be for han! Ja, be for de 4 andre nye som også kom på sitt første møte, denne kvelden.

Vi var tilsammen 17 stk. samlet i et lite trangt hus der de evangeliske pleide å møtes. Jeg talte over teksten om den rike mann og Lasarus. Pastor Eduardo oversatte til quechua.

Men er dette strategisk satsning?

Det blir nok ikke så mange ganger jeg reiser helt inn hit. Men evangelisten som bruker 6 timer på å gå inn til Charca Marcavi, vil reise flere ganger sier han. Når du står ansikt til ansikt med menneskene i denne byen, som aldri før har fått vært på et møte og hørt evangeliet, tenker man ikke på om dette er strategisk eller ei.

Da tenker jeg bare; jeg står i gjeld til dem; fordi evangeliet er også for folket i Charca Marcavi. Tenk at; endelig kom evangeliet også hit, og noen har latt seg frelse. I oktober planlegges det møtehelg i bygda. Be om en gjennomgripende vekkelse!

Under; Noen av dem som var på møte.

Med Preben på tur til Acasio distrikt

2011-05-31T19:19:00.010+02:00

Preben og jeg har igjen hatt en opplevelsesrik tur til Acasio distriktet. Denne gangen ble det 5 dager.

Ungdommene kom også denne gangen de to kveldene vi hadde Club de Biblia. De kommer nok mye på grunn av at de får mat og at vi leker litt til slutt, men.......veldig positivt at de 3 guttene i sofan midt i bildet, hadde spurt pastoren om hvordan de kunne komme seg på bibelkurset på CLET.

Den første kvelden spiste Preben og jeg pizza sammen med Club de Biblia gjengen. Etter på det, var "middagen" vår nuddles i kopp hver dag. På bildet over er det vårt første måltid med dette. Vi smilte ikke like fint siste kvelden vi spiste denne ferdigmaten.

Aud Irene 43 år

2011-05-20T00:13:00.004+02:00

Vi inviterte "alle" via face til Pizza hjemme hos oss på den "store" 43.års-dagen til Audi.
Det kom 16 stk. pluss Teresa og oss selv. Nok pizza til alle! Men den hjemmelagede isen var det slutt på da Kurt kom.
>
Tenåringsjentene holdt tradisjonen her i Bolivia vedlike. Rått egg og mel i håret. Audi visste ikke hva som foregikk bak hennes rygg!

20-års bryllupsdag 18. mai.

2011-05-18T01:01:00.002+02:00

Tiden flyr! 18. mai er det 20 år siden vi giftet oss. Det blir feiring med spansktimer og tannlegebesøk. På kvelden tror jeg at vi tar oss en biff.

Her er vi ved "Sølvfjellet" i Potosi.

17.Mai i Bolivia

2011-05-18T00:13:00.003+02:00

En fin og minnerik Cochabamba. Vi var ca. 35 norske som hadde feiring på ferieplassen "Apote". Vi startet kl. 10.00 og var ferdige kl. 17.00.

Flott og langt tog med korpsmusikk på CD. HMKG spillte. Få er bedre enn dem!

De yngste elevene på DNS sang for oss.

Elisabeth storkoste seg. Kjekt for en treåring.Pappa Hans trives godt i Cochabamba og hadde for anledningen et veldig fint slips.

Ruth-Elise er alltid villig til å stille opp på foto.

Ellers kan det sies at Aud Irene slo Hans i luftgeverskyting. Kristoffer vant sekkeløp og 60 meteren. Sara vant skytinga for barna og Ruth-Elise vant 60 meteren for de eldste skolejentene.

Takk til komiteen som hadde lagt alt fint tilrette!!!!!!!!!!!!

Flott tur til Sucre

2011-05-09T22:23:00.005+02:00

Sucre er en veldig fin by med mange flotte mennesker. Jeg har blitt kjent med noen av dem.

Her er jeg med på en ungdomsgruppe i kirken Kerygma. Be for pastor Juan De Dios og denne forsamlinga. Ta også med disse "få" ungdommene her i bønn og be om at de må få med seg flere inn under "hørelsen".

"Sjefen" sjøl og jeg rakk å være sammen på noen måltider. Han liker best bare tørt brød og peanøttsmør men....................fikk lurt i han noe suppe og pizza også.

Pastorfamilien i "Vida Nueva". Pastoren blir bare kalt PP. Kona heter Anita. Største jenta heter Belén og minstejenta heter Becky. PP arbeider mye i radioen. Ta dem med i bønn.

I kirka "Sólo por fe" er Gonzalo pastor og forsanger. (Grønn genser). Be for han og familien og for arbeidet her. Elvira som ledet møtet snakker sikkert like bra norsk som jeg snakker spansk.

Et lite utsnitt av forsamlingen søndag formiddag oppe på CLET. (Sólo por fe).

Oppe på CLET var det fotballturnering denne helga. 50-60 ungdommer var innom. Jeg hadde andakt her på søndag. Det var stille og de lyttet. Mange, mange ufrelste. Neste søndag skal de ha premieutdeling i kirka + mat+møte.

Lyttende ungdom!

Det har vært noen veldig hektiske dager. To og tre møter til dagen, pluss samtaler med pastorene.

Heldige meg.......som treffer så mange kjekke mennesker!

Elisabeth 3 år

2011-05-05T00:27:00.010+02:00

Vi hadde feiring en dag på forskudd på grunn av at pappaen skal reise til Sucre den 5. mai om morgenen.

Elisabeth hadde mange gjester og fikk mange gaver.

Så følger mange bilder fra selskapet........................

Acasiotur

2011-05-02T01:47:00.003+02:00

Preben og jeg la i vei på den 15 mil lange turen. Fullastet med sement og andre byggartikler gikk det noe tungt i bakkene. 15 minutter før vi var fremme i Acasio møtte vi en stengt vei. Arbeidsfolka holdt på å legge en ny grøft. 2 timer og 20 minutter måtte vi vente. Vi var fremme i A. kl 17.40. Da var det bare å sette igang med å be inn til Club de Biblia.

Denne første kvelden kom det 12 ungdommer i alderen 12-22 år. Vi var samlet i misjonens bolig.Det var en lyttende gjeng, men med lite kjennskap til Guds Ord.

De fikk spise Auds boller og banankake. Det satte de stor pris på.

På lørdagen hadde vi mange praktiske ærender. På kvelden samlet vi 16 ungdommer i kirka. Jeg underviste om "såmannen". Igjen var det en flokk som fulgte med. Måtte noe falle i god jord.

Etter møtet gikk alle ned til misjonsboligen og spiste pizzaboller som var tatt med fra CBBA. I anledning disse klubbene som er startet opp, har jeg kjøpt en mikrobølgeovn. Da går det raskt å varme opp maten som Aud Irene har laget på forhånd.

Jeg hadde bare et dårlig kamera å ta bilde med. På bildet er det 16 ungdommer + pastor Eduardo og den meget misjonsengasjerte Preben Solvang.

Han vil være med meg inn til A. igjen i slutten av mai.

På Søndag vasket Preben huset før vi gikk til møte i kirka. Da vi kom frem måtte vi to koste gulvet i kirka. Etterpå fikk Preben greie på at han skulle ha søndagsskolen. Det greide han fint i 1,5 time!!!!!

Fin tur!

Club de Biblia 2

2011-04-29T13:35:00.003+02:00

Har nå i april fått startet opp en bibelgruppe til for ungdommer. Veldig fint at det er noen "møtefremmende" i denne gruppen. Vi samles hver 14. dag i hjemmet til Abel. I går kveld var andre gang vi møtes. Mange av disse ungdommene prøver på å få med "nye". Be om åpenbarings Ånd i samlingene.

Nå i dag reiser jeg til Acasio. Be om at Gud må åpne en dør inn til ungdommenes hjerter slik at de kan få se den åpnede dør inn til Guds bolig, ja til den "nye jord", Himmelen.

Påske

2011-04-26T20:19:00.003+02:00

I påska har vi vært på langtur. Hans Andreas reiste til Namsos. Vi som bor i Bolivia reiste til Sucre, Potosi, Salar de Uyuni og Tinguipaya. Med oss i bilen var Marit og Preben. Vi deltok på møter + at vi fikk 2 feriedager til saltørkenen. På bildet over ser dere noen damer og barn som står på Plazaen i Tinguipaya tidlig 1.påskedag. Vi har marsjert i byens gater og sunget "Han er oppstanden". Nå står vi her og lytter på Daniel som holder et vitnesbyrd.
>
Denne helgen var det en ung mann som tok imot Jesus!! Be for han og for lederne i dette området.

2 ettermiddager fikk vi tid til å bade i varme kilder i Potosi. Preben og Elisabeth holder her på med vannkrig.

Elisabeth og Sara leker litt inne på salthotellet som ligger midt ute i saltørkenen.

På denne årstiden er det en del overflatevann enkelte steder. Aud Irene likte å få skrubbet føttene i denne saltlaken.

Asamblea Nacional I.C.E.L (Generalforsamling i kirka i Bolivia)

2011-04-14T22:51:00.005+02:00

Asamblea Nacional I.C.E.L (Generalforsamling i kirka i Bolivia) * * Fra 1.-3. april ble det avholdt generalforsamling i I.C.E.L. Vi holdt til i lokalene på skolen Jesús Maestro i Cochabamba. * * *Mottoet for den syvende GF-samlingen var; ”En kirke som vokser og forsørger”. I.C.E.L. ser og tar innover seg at antall misjonærer er blitt redusert og at overføringene fra Norge minker litt år for år. Derfor er det lagt planer for hvordan kirken skal kunne klare å forsørge seg selv, litt etter litt. Mange av innledningene til samtale handlet om vekst. Hvorfor vokse? Hvordan vokse? * * *Det er nok ikke vokster som har preget kirka her de siste årene. Mange medlemmer av kirka flytter til byene, og der finner de gjerne andre kirker å gå i. Selv om enkeltmennesker blir vunnet for Jesus hvert år, så har medlemstallet vært stabilt eller helst nedadgående i de siste 15 årene. * * Når man snakker om kirkevekst kan det komme mange slags innspill på hvordan det skal skje. Jeg ble oppmuntret da jeg hørte de forskjellige innleggene. Det er ikke bare økt antall medlemmer og dermed økte inntekter kirken her ønsker seg. Det var et sterkt fokus at mennesker må få et møte med Jesus og bli født på ny. Det er da det blir vekst. Et lite barn som er født og som får den maten det trenger, vokser. * * * Kan du være med å be om vekkelse og ”nyfødte” her i Bolivia. Be spesielt for det nye HS. Klipp eller skriv ut bildet av HS og be for den enkelte. * ************ * Det nye “Consejo Nacional”. (hovedstyre) FV: Generalsekretær Javier Villarroel, Teodoro Ugarte Puma, Juan de Dios Cardenas Aramayo, Jose Luis Serrano Bedoya, Gonzalo Ascarrunz, Visepresident Viktor Ivan Figueroa og President René Mendoza Viorel.

Acasio. Del 3

2011-03-31T17:22:00.004+02:00

Her er kirka "vår" i Acasio. Her bodde alle elevene pluss noen ledere. > Når jeg skriver Acasio på bloggen og Jan-Tore skriver Acacio så vet jeg ikke helt hvem som har rett. Sikkert JT. Men på mine kart så står det Acasio. På formiddagen hadde Kjell Aa. timer om misjon for oss. Han snakket så varmt om de ufrelste at de fleste elevene kjente på kallet til SA etterpå tror jeg. Litt senere på dagen reiste pastoren i A sammen med en gruppe elever og ledere inn til en liten fjellbygd. Først nesten 2 timer med bil, så to og en halv time til fots.

Vi kom frem til denne lille bygda i skumringen. Ikke strøm eller butikk her nei. Pastoren gikk fra hus til hus og inviterte til møte. Vi ble en fin flokk. Fjellheimelevene vitnet mens pastoren oversatte. Da møtet skulle avsluttes ca. kl. 22.00 var det et veldig uvær. Vi hadde tenkt å gå tilbake på natta. Stien gikk i stupbratte fjellsider. Kl. 23.00. bestemte vi at vi bare skulle overnatte i kirka. Det ble en kald natt. Neste morgen startet vi på hjemturen litt før kl. 7. Da vi kom opp mot toppen av fjellet. ca. 3800 meter. møtte vi Kjell Aa. Han og JT hadde vært ute å ropt etter oss i fjellsidene på natta, men hadde gått tilbake til bilene og overnattet der. Det er ikke så greit når det ikke går an med moderne komunikasjon.

Må også ta med at 20 meter av stien i fjellsidene var rast ut iløpet av natten. Den var bare forsvunnet ut i et juv. Greit at vi overnattet i kirka.

Her sitter Preben og Jan Tore utenfor huset der JT og KS bodde i ungdommen. Det bor ingen misjonærer her nå, men boligene brukes av oss når vi er inne der å har møter.

Et flott tre på plazaen i Acasio. Over 40 meter bredt.

Acasio. Del 2

2011-03-23T00:44:00.005+01:00

Det ble mye stupbratte fjellsider på oss de neste 2 timene. Her gikk det ikke an å være uoppmerksom et øyeblikk. Med fullastet bil og 10 personer inne i bilen syntes jeg at det var et stort ansvar å kjøre.

Det ble en del stopp. Alle oss ferskingene måtte stoppe for å ta bilder hele tiden. Dette landskapet var nytt for oss.

Etter en kraftig nedstigning kom vi til slutt til en fin bro der vi kunne krysse elven Rio Caine.

Den gikk stor med helt brunt vann. Kjell Aardal kunne fortelle om hvordan det var å passere her før broen kom.

Etter kryssingen av denne elva var det bare å gyve på noen kollosale stigninger igjen. Vi skulle opp en del høydemetere som dere ser.

På toppen hadde vi fin utsikt! For å pryde utsikten enda litt mer, fikk vi en gjeng av Fjellheimjentene til å stille opp.

God utsikt over elva og fjellene.

Endelig kommer vi frem til Acasio, etter nesten 6 timers reise.

Denne lille landsbyen ligger idyllisk til. Flott å høre på pioneren Kjell da han på misjonstimen fortalte om hvordan de lette etter "unådde" plasser i Bolivia og tilslutt fikk tro for misjonsarbeid/helsearbeid i Acasio.

Møtehelg i Acasio distriktet. Del 1

2011-03-21T15:46:00.005+01:00

Jeg var så heldig å få være med Fjellheimgjengen på utreisehelg til Acasio distriktet. Dette skulle bli min første skikkelige tur utenfor Cochabamba. Vi startet torsdags morgen. Jan Tore hadde leid inn 6 biler, mens jeg stilte med en bil. Her i bakgården til hotellet blir bilene pakket. Elevene har en bønnestund før vi legger ut på bilturen.

Veteranen Kjell Aardal tar en siste sjekk på bilen før vi kjører. Elevene var kjempebegeistret for Kjell. Boliviaoppholdet hadde ikke vært det samme uten han kunne de fortelle meg.

Vi hadde en liten rastepause på plazaen i Tarata. Jan Tore er blitt en typisk Bolivianer. Slår seg ned på en benk i parken. Om noen år (når håret blir tynnere) kjøper han seg nok en en hatt slik som gamlekaren har. Liten pondus har de begge to.

Litt lengere inn på campoen begynner vi å skimte litt av den veistandarden vi har i vente. Veier som klorer seg fast i løsmassene i fjellsidene.

Flott med Fjellheimbesøk i hjemmet

2011-03-21T14:46:00.004+01:00

Onsdag den 16. mars var en hektisk dag både for oss og for Fjellheimelevene som er er i CBBA nå.
>
Fjellheim besøkte skolen Jesus Maestro på formiddagen. Vi misjonærene fikk være med på møte der oppe vi også. Det ble "stillt" da Fjellheimkoret stod fremme og sang. Jan Tore hadde en flott andakt. Måtte mye falle i god jord.
>
Etterpå reiste Fjellheimelevene til et barnehjem. Vi reiste hjem til huset vårt. Jeg "sviddret" nok mest frem og tilbake, mens Aud Irene og Teresa laget taco til nesten 70 stk. "De norske" i Cbba + Fjellheim kom hjem til oss i Condominioet for å spise å slappe litt av kl. 17.00.
>
Kl. 19.00 hadde vi norsk møte i CF. Elevene fra Fjellheim kom med norsk godteri til alle under 15 år!!! Det var populært. Vi startet med barnesanger og intervjuer med noen av utsendingene her i Bolivia. Etterpå hadde vi et flott vitnemøte.
>
HB

Litt vinterferie

2011-03-13T20:48:00.002+01:00

Det viste seg at det var vanskelig å få til noen skikkelig tur i "vinterferien". For Aud Irene og meg ble timeplanen stadig fullere og fullere. Men på torsdags ettermiddag tok vi en liten biltur 30 min. utenfor byen. Der er det en plass det går ann å få kjøpe fiskemiddag. Det er ikke ofte vi eter fisk nå om dagen så dette ble en "happening". De fleste av oss spiste en rett som så slik ut:

Ved siden av fikk vi poteter og ris. Men stedet vi besøkte hadde mer å by på. Mange aktiviteter for barna. Elisabeth likte sklia best. Taubane høyt oppe i lufta med fin fart over et vann, likte de som var litt større.

Ruth-Elise og Teresa ute i en "tråbåt". Etter en 4 timers tid var vi hjemme igjen.

Club de Biblia 1

2011-03-01T22:26:00.002+01:00

I går kveld hadde vi for 3 gang "Club de Biblia" hjemme hos oss. En flott gjeng! Alderen er mellom 12 og 17 år. Synes det er passe med ca. 10 stk. i en slik bibelgruppe.
>

Aud Irene stod for pizza bakinga. Felles måltid tror jeg ungdommene setter pris på. Tror Aud Irene har kommet ut av tallet på hvor mange pizzaer hun har laget til slike grupper som dette gjennom de siste årene. Det er ikke få.

Til en slik kveld som dette bruker jeg ca. 7 timer til å forberede meg pluss en time med språklæreren min. Hun retter på gramatikken i setningene mine. Men i det hele tatt synes jeg det går veldig greit å forberede en bibeltekst. Det er så konsentrert og fokusert, for vi bruker teksten mye. Jeg har tro på at åpenbaringens Ånd kan forklare og lyse opp.

Vær med å be om at det kan legge seg tilrette med 4 slike grupper til her i Cochabamba det neste halvåret. Om det legger seg tilrette vil vi starte flere fra april/mai av.

Hva skal du gjøre i Bolivia da?

2011-02-23T16:42:00.003+01:00

Vet ikke helt hvor mange ganger jeg har fått dette spørsmålet siden det ble bestemt at vi skulle dra til Bolivia. Mange er det i hvert fall.
>
På misjonærinnvielsen var det en eldre dame som kom til meg og sa at; det jeg skulle gjøre i Bolivia var; ”å gå i Guds ferdiglagte gjerninger”. Vi får håpe og tro at det er det som er skjedd til nå og som kommer til å skje videre.
>
I dag har lederne i kirka her hatt samtaler med misjonens ledelse vedrørende mine arbeidsoppgaver fra april av.
Jeg må si at ved tanken på arbeidsoppgavene som ligger foran, så ynker jeg meg og bøyer meg i grus. Det har allerede kommet mange sukk, og noen våkne nattetimer har det også blitt.
>
>
Men tenk hvilken nåde, det er av Gud, å få være hans sendebud!
>
Kirka her i Bolivia har ønske om at jeg sammen med en Boliviansk pastor skal ha ansvar for oppfølging og rådgivning inn mot alle de lokale pastorene, evangelistene, ledere, distrikter og forsamlinger innen ICEL i Bolivia. Det vil også dreie seg om forkynnelse og undervisning når vi besøker de forskjellige byer og forsamlinger.
>
I tillegg til dette skal jeg undervise en del på CLET. Det blir nok stort sett på bibelkursene som er i januar og i juni/juli.
>
For at jeg ikke skal være borte fra familien hele tiden vil jeg komme til å få lagt inn arbeidsuker i Cochabamba. Ca. annenhver uke. Der skal jeg prøve å få starte bibelgrupper for ungdom. Undervisning til ungdommen er veldig viktig.
>
>
Jeg må si deg noe, du som leser dette:
Min familie og jeg trenger forbønn!
>
I disse oppgavene trenger jeg noe som jeg ikke har av naturen; visdom, ydmykhet, tålmodighet, gave til å prøve ånder, gave til å tale profetisk, ja jeg kunne fortsette……
……og jeg fortsetter og ber om forbønn for min familie som blir mye alene hjemme, i et fremmed land. Husk også på Hans Andreas som går på skole i Norge nå, og på Kristoffer som skal reise til Norge til sommeren (15,5 år gammel) for å begynne på skole.
>

Alle disse arbeidsoppgaver og livssituasjoner ber jeg deg om at du er med og bærer frem for nådens trone. (gjerne hver dag)
>
>HB

Basar

2011-02-19T12:11:00.004+01:00

I går var det blokader i hele byen på grunn av at matvareprisene har steget så mye. Ungene var hjemme fra skolen hele dagen. Da det i tillegg kom regn på ettermiddagen bestemte Aud Irene (kl 18.30) at vi skulle ha basar hjemme hos oss kl 19.00. Naboene pluss Marit kom. Det ble en fin basar der vi fikk inn 200 BS til misjonen. Ungene syntes det var kjempekjekt.

Beklager at det ikke ble brukt blitz på bildene.

I skrivende stund pågår......

2011-02-12T22:20:00.004+01:00

det bursdagsfeiring her i gården. Ruth-Elise er kanskje den av oss som har aklimatisert seg best her i Bolivia. Hun har fått mange venner her og er av den sosiale typen som liker å be inn mange til bursdagsfeiring.
Nå er det en hel gjeng her.
>
Det første som skjedde var at borte hos naboen stod de klare med egg og mel. Det er skikk her i B. at den som fyller år skal få egg og mel i håret!

Sånn så hun ut da. Det var bare å gå i dusjen. Men det er en ting hun ikke vet. Det er; hva som skjer når bløtkaka kommer. I skrivende stund har vi ikke kommet så langt i selskapet ennå.

Her står de i pizzakø. Audi hadde bakt 6 store plater.

Noen satt ute mens andre satt inne.

I det siste har vi hatt noe vekslende vær, men i dag har solen strålet hele dagen. Det passet bra!

10.februar

2011-02-12T22:14:00.003+01:00

Vi hadde en liten bursdagsfeiring på selve bursdagen til Ruth-Elise. Først middag som hushjelpa vår Teresa hadde laget, deretter kake som Audi hadde ansvaret for.
Gjengen samlet

>
HB

Enda en tenåring i familien

2011-02-10T12:07:00.002+01:00

I dag fyller Ruth-Elise 13 år. Det er den 3 tenåringen i familien. Vi gratulerer så mye!!

Skoletur til jungelen

2011-02-05T23:33:00.008+01:00

For et par uker siden sendte vi ungene avgårde på en 2 dagers skoletur til jungelen. Ungdomsskolen DNS i Peru var også med. Selv om Ruth-Elise ble litt sjuk om natta, kom alle hjem og var strålende fornøyd med turen.

Kristoffer fikk ta baklengs salto fra noen klipper. Da var han fornøyd.

Krokodillene svømte like ved.

Veldig mange lastebileiere i Norge har funnet ut at det er god butikk i å sende skrapet til Bolivia. Her går bilene enda 10 år eller mer. Vi ser nordiske lastebiler hver dag. Til og med i jungelen dukket det opp en bil fra Vestfold.

I sympati med apekattene; "For alle....Mot rasisme"

Club de Biblia

2011-02-02T21:55:00.003+01:00

Denne utgaven av Bibelen har jeg brukt i mange år i ungdomsarbeidet i Norge.

På mandag startet vi (i hjemmet vårt) "Club de Biblia" for ungdom mellom 12-17 år. Da måtte jeg trå til med spansk Bibel og spørsmål og svar på spansk.

Det var en utrolig flott opplevelse. Nesten som om tunga løsnet noen hakk.

Opplegget vi har i "Club de Biblia" er nesten helt likt det Aud Irene og jeg har hatt i alle år i Norge. Først litt mat, deretter går vi gjennom en Bibeltekst og til slutt litt leker.

Denne første "Club de Biblia" i Cochabamba skal vi ha hjemme hos oss hver 14 dag.

Det trengs forbønn: Be om at Guds Ord må få inngang og rom i hjertene våre og hos ungdommene som kommer på klubb!!!

Barnehage

2011-01-31T14:46:00.003+01:00

Nå har Elisabeth startet i barnehage. Det ser ut som hun er litt trøtt her i taxien på vei til sin første barnehagedag.

Mange artige leker.

Her ser det ut som hun stortrives. Men det er litt grining hjemme før vi reiser om morgenen. Håper det går seg ltt til.

Mye skjer men lite blir skrevet

2011-01-25T01:10:00.003+01:00

Elisabeth vokser stadig. Hun har blitt flink til å ta tungen helt opp til nesen. I morgen starter hun i barnehage. Gleder seg veldig! Det var så mange fine leker der. Hun snakker i vei på norsk for tiden. Når smokken er ute skjønner vi ganske godt hva hun sier. Snar kommer hun til å snakke spansk. De lærer fort i barnehagen.

For tiden har vi besøk fra Peru. DNS Ungdomsskole besøker oss og går på skole her. Et foreldrepar er med. Knut Bjørn som du ser på bildet over, er Aud Irene og Hans sin gamle rektor på Fjellheim. Han holder seg godt og har blitt Elisabets sin bestekamerat.

Sara bare måtte prøve dette en dag. Hun stod 1 time i kø for deretter å boltre seg 5 min. inne i denne luftballongen.

David og Simon. Populære gutter her i Bolivia.

Ovidie, Åsfrid og Ruth-Elise ser ut til å kose seg sammen.

Nå er hele skolen på jungeltur. Kanskje det kan bli noen bilder fra den når de kommer tilbake.

Apote

2011-01-02T01:52:00.003+01:00

I dag reiste noen av oss til ferieplassen Apote. Den ligger bare 15 minutters kjøring fra huset vårt. Den ble mere brukt av misjonærene tidligere. De som jobbet oppe i "fjellheimen" satte da pris på å av og til komme til klimaet i CBBA. Ruth-Elise og Elisabeth koser seg på flytemadrassen på bildet over.
Hans Andreas tar en "bombe".
Kristoffer foretrekker stup.

Godt Nytt År!

2011-01-01T13:25:00.003+01:00

Vi feiret nyttårsaften hjemme i huset. Hadde besøk av Eggebø sine, Marit, Preben og søsteren. Kjempe trivelig kveld og natt. Ovidie og Ruth-Elise hadde laget til konkurranser. Over ser dere når vi frakter erter med sugerør.
Her mates Kristoffer og Aud Irene med yoghurt av "blinde" personer.
Ved midnatt var vi ute å skjøt opp noen raketter. Etterpå gikk vi opp på tak terrassen og så utover byen.
Elisabeth var oppe helt til 00.45. Hun likte rakettene og stjerneskuddene bra.

2010-12-21T20:14:00.002+01:00

JULEN 2010

Her er nesten hele familien samlet ved bassenget, og vi vil med denne hilsen ønske deg en velsignet jul og nyttår!!

Som sikkert de fleste vet, så flyttet vi til Cochabamba i Bolivia i august. Eldstemann, Hans Andreas ble igjen i Norge for å gå på videregående. Han går på Tryggheim på Nærbø. Vi andre reiste lenger enn langt og landet i CBBA 18. august, og her fikk vi en ”kongelig” mottagelse av de andre misjonærene. Inntrykkene de første dagene var mange, det meste var uvant, fremmed og språket var som gresk for oss. Men etter hvert har vi lært oss til at maten smaker slik den gjør, og en venner seg til nye ting hele tiden. Innrømmer at i disse tider så savner vi en god del av julematen i Norge. Har prøvd meg på litt julebakst her, men det er noe som smaker litt annerledes. Jaja.

Hverdagen her er ca slik: Elisabeth er hjemme i huset sammen med mormor og Teresa hushjelp. De andre er på norsk skole. Der er det 6 elever i år, så vi tar gjerne imot flere ;-) Hans og Aud Irene er på språkskole i 4 timer, og etterpå skal de helst gjøre lekser. . . Spansk er ikke enkelt, men vi kan i hvert fall mer nå enn når vi kom!! Hver uke er vi på et møte sammen med andre misjonærer, og på søndagene er vi på gudstjeneste i den nasjonale kirka. Ruth-Elise går på fotball her, så hun trener to ganger i uken. Så er det litt handling av forskjellige ting, og det tar litt mer tid enn i Norge. Mat kjøper vi stort sett på en stor internasjonal butikk, men andre ting handles i småbutikker og på canchaen( stooort marked). Og for noen av oss så tar det litt tid å bli kjent i en så stor by. . .

CBBA er altså en millionby, og det er en by med store kontraster. Her er mange fine hus og biler,-som ofte betyr at folk er rike, men fattigdommen er enorm, og kriminaliteten er nok betydelig høyere enn i Solemdal  Mange sliter med å finne arbeid, de bor dårlig og spiser dårlig. Jeg griner ennå når jeg tenker på den unge mora på fortauskanten, selger noen nøtter, og ammer babyen samtidig. Der sitter hun hver dag, og der skal babyen vokse opp i støv, skitt og eksos. I Norge er vi opptatt av gode ammestillinger. . .
Til tross for at vi har strengere sikkerhetsrutiner her enn i Norge, så opplever vi bolivianerne som et vennlig folk. De er imøtekommende, blide og hjelpsomme.
Men pga sikkerheten så kan ikke ungene gå alene ute i gatene, så det har nok vært litt uvant, i hvert fall for de største her. Så vi lever litt mer innestengt enn vi gjorde før, men vi bor veldig bra. Vi bor i en condominio, - 7 store hus med to boenheter i hver, innenfor et gjerde, og hvor en eller to vakter passer på. Der bor også en annen misjonærfamilie med barn, så ungene kan gå fritt mellom husene der.
Trivselen har vært litt varierende i høst, mange tanker har nok gått til dere der hjemme, og vi innser at det tar lang tid å bli kjent når språket er ulikt, men vi synes vi har det bra. Vi hadde en måned med diverse sykdom i høst, - mest slik syke som en ikke snakker om ved middagsbordet, og det har resultert i en litt lettere utgave av fam. Bergane. Det var kanskje bare like greit  ?
Nå gleder vi oss til at Hans Andreas skal komme ut til jul. Det har vært litt rart å være så langt borte fra ham, men jeg tror han har hatt det bra i høst. Hvis jeg får vite noe annet i jula, så skal dere få vite det i neste brev…

Så selv om vi har pyntet treet i stua, så er det vanskelig å komme i god julestemning når temperaturen ligger på 25 -30 grader. Men det er godt at jula ikke er snø, bjelleklang, glatte veier, kulde og fine stemninger i naturen. Jula er at Jesus ble født, - for deg og meg, for at han noen år senere skulle fullføre frelsesverket. Og akkurat det er det like mulig å feire her, som i Norge 

For oss er sangstrofa ” Den første jul i et fremmed land” lett identifiserbar i år, men vi vil hilse deg med sangverset:
” Du ser kanskje Jesus som barnet i krybben, og hyrder på marken og vismenn på kne? Med stjerner som stråler og engler som synger, gir stemningsfull glede, og budskap om fred.
Men har du sett Jesus som lider på korset, som soner for din skyld, som lindrer din nød? Og har du sett Jesus som står opp av graven, gir håp om et nytt liv og seier over død?

GOD JUL!!! Eller som de sier her: Feliz Navidad!!!

Mange hilsener fra fam. Bergane

Stykke i avisa Romsdal

2010-12-19T18:51:00.003+01:00

Jeg skrev et stykke til avisa Romsdal. De som har lyst til å lese kan følge linken.

http://www.romsdal.no/les/siste-utg

Det ble desverre sensurert bort noe i siste del av stykket. Der var det et kort vitnesbyrd på 3 linjer.

HB

Kjekt med besøk av storebror

2010-12-19T18:37:00.002+01:00

Etter langt om lenge kom endelig storebror frem til CBBA. Allerede første kvelden måtte han lese bok for meg.

Hans Andreas storkoser seg her med oss. I går sovnet han litt i denne gule farkosten. Da ble han rød.

Elisabeth

Kristoffer 15 år!

2010-12-15T00:10:00.002+01:00

Den 14. desember i 1995 ble Kristoffer født i Flekkefjord. I dag feiret han sin 15 årsdag i Cochabamba i Bolivia. Teresa laget en fin iskake til ham.

Etter å ha sunget "gratulere med dagen" på spansk, fikk han blåst ut et lys.

Vi spiste både pizza og iskake i hagen.

Da vi så at det ble mat til overs, ba vi inn vaktmannen og gartneren i condominioet. De satte pris på norsk pizza.

>

Juletrepynting

2010-12-14T00:44:00.002+01:00

Ja, det ble plastikktre i Bolivia også. Noen var mer ivrig enn andre til å pynte. Vi tenkte at vi skulle være ferdig med "julestria" til Hans Andreas kommer. Nå er det kun 3 dager til vi skal stå med Norske flagg på taket av flyplassbygget og ta imot HA.

Ellers så går dagene stort sett med til språkundervisning og lekser. Derfor er det ikke så mye nytt å berette på bloggen.

Jeg har skrevet et stykke fra Cochabamba som kommer i et par aviser hjemme i Norge, rett før jul + et stykke som kommer i noen misjonsblad.

Juleavsluttning på DNS

2010-12-09T13:17:00.006+01:00

Her om kvelden var det juleavsluttning på DNS i Bolivia. Det var en kjempefin opplevelse. Lærere og elever hadde virkelig lagt seg i selen og fått til et fint og variert program. Mange av de Norske i byen møtte frem og gjorde dette til en festkveld. Over ser dere Sara og Håvard som sammen med Markus hadde underholdning.

Også i Bolivia kom nissen med gaver til de minste.

Her ser dere fra en av konkurransene. Olav Kåre (som prøver å skjule identiteten) var den første som røk ut. Etter dette vurderer de visst å flytte til Brasil.

Prøvde å laste inn en videosnutt som jeg tok opp, men etter tre og en halv time ga jeg opp.

Det gjorde meg godt.....

2010-12-01T20:24:00.003+01:00

I familien vår leser vi andaktsboken "Ett er nødvendig" av Hans Erik Nissen. Det gjorde meg godt, det som vi las i dag.

1. desember:

Men vi har vårt hjemland i himmelen. Fil. 3.20

Hører du Jesus til, er du borger i Guds rike. Hvor lett er det ikke å glemme det! De jordiske oppgavene erobrer sinn og tanker. Samtidig lever vi i en verden der ord og bilder blir bestemt av en ikke-kristen tankegang. Uten at det blir sagt direkte, snakkes det som om denne jorden er alt. Derfor gjelder det om å bevare livet på jorden lengst mulig og å oppnå best mulig livskvalitet.

Kan vi undre oss over at mange kristne blir fanget inn av denne verden i den grad at de glemmer himmelen?

Ja det er ufattelig!

Når Gud gjennom Ordet forsikrer oss om at vi har vårt hjemland i himmelen, må vi bøye oss i skam. Det er ubegripelig at vi tenker så lite på den boligen som det har kostet Jesus så mye å sette istand for oss.

Du er himmelborger. Du er på vei hjem. Hver dag bringer deg nærmere målet.

Mye av ditt liv faller på plass når du ser det i lys av at Herren fører deg til himmelen. Dersom Gud gav deg alt det du begjærer, ville du ikke nå målet. Da ville du bygge deg et lite paradis på jorden.

Trengslene og prøvelsene som Herren sender på din vei, er nødvendige. De er med å få deg til å rette blikket fremover og hjemover. Motgeng og trengsel gjør det lettere å gjenomskue verdens blendverk og bedrag.

Du er på vei hjem.

Og hva er himmelen?

Den er først og fremst Jesus. Her på jorden ser du ham ikke, selv om han vandrer ved din side. I himmelen blir det anderledes. Der skal du se ham ansikt til ansikt.

I himmelen skal Jesu herlighet være stor for ditt hjerte. Alt det du gjør er fylt av ham. Du skal leve i hans lys. Han skal tørke hver tåre av dine øyne. Da skal det ikke være noen død mer, heller ikke sorg, heller ikke skrik eller pine.

HB98

Vi sa bare "Bolivia" og "Andes". Dette ble resultatet!

2010-11-24T18:03:00.002+01:00

Det kom en dag en fyr å ringte på døra vår og spurte; Kan dere være med på å si "Bolivia" eller "Andes". Jeg skal ta opp en video. Dette ble resultatet.

HB97

Tale med tolk

2010-11-22T11:00:00.002+01:00

Ja i dag tidlig ble det bare et lite bilde av noen unge fra Bolivia. Men på møtene på Jesus Maestro er det mange unge. 30-60 ungdommer på møtene i helgene.

I går kveld talte jeg på norsk mens Marit oversatte. Fant vel ut at jeg vil prøve å komme meg over på spansk så fort som råd er. Da blir det kanskje litt kortere tale også.

HB97

Skrivekløe

2010-11-09T00:50:00.003+01:00

Du tror kanskje ikke jeg har noen skrivekløe nå for tida. Det har jo vært stille på bloggen en stund. Men sannheten er at jeg har skrevet en god del stoff som jeg har sendt til foreninger og blader i Norge.
>
I kveld blir det bare et lite bananinnlegg. Så på YR.no at temperaturen i Solemdalen skal krype ned mot 10 minusgrader denne uka. Da måtte jeg bare ta med meg kameraet ut i hagen å ta bilde av bananene våre som nå er modne.

Ja det er mye som er fint med å være her i Bolivia.

Nå er vi godt over "turistfasen". Den fasen er ofte en opptur og spennende. Nå er den harde hverdagen kommet "nedturfasen". Denne fasen varer som regel i en 3-6 mnd. I denne fasen er man ofte frustret over alt det nye ukjente og over språkvanskene. Blir man da i tillegg syk, kommer hjemlengselen sterkt.

>For oss voksene i familien går dette og disse fasene igrunnen greit, men det er nok slik at ungene lengter en del hjem. Det er normalt, men det er jo ikke godt. Vær med å be om at "opptursfasen" kommer.

Det fine med at man savner hjemplassen sin, er jo det at man har trivdes der. Værre er det med de som hele tiden må flytte på grunn av mistrivsel.

I dag kjøpte jeg forresten en badevekt på markedet. Det ble en liten opptur: Jeg er under 100 kg. I jula for 2 år siden var jeg 127 kg.

"Jesus Maestro"

2010-10-24T23:45:00.003+02:00

I helgene er vi med på møter oppe på "Jesus Maestro". Det er en skole med over 900 elever. Men det er også et møtelokale der. Det var en fin flokk på søndagsskolen i dag. De kommer inn etter talen og viser oss hva de har lært. Denne søndagen var det over 60 på møtet. Mesteparten er unge, altså yngre enn meg.

Venting er vi blitt vant med. Vi prøver på å komme sånn noenlunde på tida. I går kveld var vi på ungdomsmøte. Det gikk nesten 3 kvarter før møtet startet. Noen ble da litt leie.

Men etter at bildet var tatt var smilet på plass igjen!

En fin flokk med ungdommer kom etterhvert. Det var en Argentinsk pastor som talte. Ungdommene lyttet. Det var en stille susen.
>

Bønneemne:

Vær med å be om at søknaden om oppholdstillatelse må gå i orden. Det går ganske treigt for tida.

Tunari 5030 m.o.h.

2010-10-23T23:31:00.002+02:00

Ja denne gutten har grunn til å smile. Første Bergane over 5000 meter. Faren var ikke med på turen. Han hadde noe han måtte ordne hjemme og fikk desverre ikke vært med.
Det var 4 stk. som var på tur. Ettåringen i Bolivia slet litt på turen opp. Av hensyn til han og hans familie vil vi ikke gå ut med navn på han. Prøvde også å sladde over øynene slik at ingen skal kjenne han igjen.

Rektor Anne var imidlertid utrolig sprek. Hun løp om kapp med disse koselige dyra som det er så mange av i dette landet.

Lamaen til venstre synest nordmenn er rare. Kristoffer bryr seg ikke om at han blir mobbet og spyttet på.

Fine pusekatter

2010-10-23T23:26:00.001+02:00

Måtte bare legge ut disse fine pusekattene...