"Jesus Maestro"

I helgene er vi med på møter oppe på "Jesus Maestro". Det er en skole med over 900 elever. Men det er også et møtelokale der. Det var en fin flokk på søndagsskolen i dag. De kommer inn etter talen og viser oss hva de har lært. Denne søndagen var det over 60 på møtet. Mesteparten er unge, altså yngre enn meg.

Venting er vi blitt vant med. Vi prøver på å komme sånn noenlunde på tida. I går kveld var vi på ungdomsmøte. Det gikk nesten 3 kvarter før møtet startet. Noen ble da litt leie.

Men etter at bildet var tatt var smilet på plass igjen!

En fin flokk med ungdommer kom etterhvert. Det var en Argentinsk pastor som talte. Ungdommene lyttet. Det var en stille susen.
>

Bønneemne:

Vær med å be om at søknaden om oppholdstillatelse må gå i orden. Det går ganske treigt for tida.

>

HB

Tunari 5030 m.o.h.

Ja denne gutten har grunn til å smile. Første Bergane over 5000 meter. Faren var ikke med på turen. Han hadde noe han måtte ordne hjemme og fikk desverre ikke vært med.
Det var 4 stk. som var på tur. Ettåringen i Bolivia slet litt på turen opp. Av hensyn til han og hans familie vil vi ikke gå ut med navn på han. Prøvde også å sladde over øynene slik at ingen skal kjenne han igjen.

Rektor Anne var imidlertid utrolig sprek. Hun løp om kapp med disse koselige dyra som det er så mange av i dette landet.

Lamaen til venstre synest nordmenn er rare. Kristoffer bryr seg ikke om at han blir mobbet og spyttet på.

>

HB

Fine pusekatter

Måtte bare legge ut disse fine pusekattene...

>

HB

Misjonskallet

Vi bruker nok enda dette ordet; "misjonskallet", men hva tenker du om det? For min del ble jeg bundet av dette da jeg ble løst ved evangeliet. 2.Kor. 5.21 ble åpenbart ved DHÅ, jeg ble løst og bundet på en gang. Kallet til misjon i Norge og til verdens ende, ble gitt meg av min Frelser.

Misjonskallet er noe mer enn interesse for misjon. Mer enn eventyrlyst. Mer enn en jobb.

>

Det gjelder om at mennesker må få høre budskapet om frelsen, budskapet som kan sette dem i frihet og berge dem for evigheten.

>

Misjonskallet er noe mer enn en spontan engangsoppgave eller et øyeblikkets grepenhet. Mer enn en møteaksjon et par ganger i året pluss noen Søndagsmøter.

>

Å leve i "misjonskallet" er å ha kommet inn på forsakelsens og selvfornektelsens vei i Jesu fotspor.

>

Slik som vi mennesker er i oss selv gir disse frukter og denne vandring: Jeg vil være fri! Bestemme selv over tiden min! Bestemme selv alle ting jeg vil kjøpe meg og forlyste meg med! Jeg velger selv hvor mye jeg skal bruke av tiden på misjonsinteressen min! Jeg bestemmer selv hva som er synd.

>

Oppdraget er ikke fullført!

Å, som jeg har sett dette i Norge! Men enda mer her i Bolivia! Flotte mennesker, evighetsvandrere som ikke har hørt evangeliet, eller som i sine menigheter er blitt villedet langt bort fra Kristus.

>

Kristus: Han som vil at alle skal komme til sannhets erkjennelse og bli frelst. Han som vil at alle skal få ta imot det Han vil gi! Han som har fredstanker og ikke tanker til ulykke! Han som vil gi fremtid og håp!

>

" Gå inn i rekken, gå inn i kampen nå! I dag når Jesus kaller deg, Da svar ham, da svar ham ja og gå!"

>

HB

Tilbake i CBBA

Så var vi tilbake igjen i Cochabamba etter misjonærkonferansen i Peru. De fleste av hvitingene ble syke på denne turen. Jeg slapp unna med bare litt løs mage.
>
Dama på bildet under ble ikke syk. Marit sin mage tåler det meste etter mange år på dette kontinentet.
Her sitter hun å spiser fisk rett ved Titicaca sjøen.

Dette er det nærmeste Malin og Elisabeth kommer akebrett her i Bolivia. På flyplassen i La Paz hadde de de kjekt, men 5 timer senere (hjemme i CBBA) ble Elisabeth spysyk igjen.

Når man går i byen er det viktig med litt drikke. Her er varmt og godt hver dag. YR melder nok stort sett feil om været i CBBA for tiden.

PÅ bussturen fra Arequipa til grensa var vi oppe i 4528 m.o.h. Dere kan se hva som skjer med en potetgullposen til Kurt Arild. Ikke rart at noen blir litt uvel i denne høyden

HB

Misjonskonferanse

Nå har vi vært i Peru snart ei uke. Vi er på misjonskonferanse. Alle ungene har vært med. De har hatt fellesskole med DNS Peru. For å komme til Arequipa hadde vi en kjeeeeempelang busstur. Mye av tida kjørte vi på ca 4000 m.o.h. Sara var litt sjuk før vi startet på den lange reisa, og det ble ikke bedre i høyda.

På grensa gikk det over 2 timer for å slippe igjennom. Vi måtte gå et stykke her, men mange var villige til å skysse oss i sykkeltaxi. Kun Sara og Elisabeth benyttet seg av det.
>

Lenge, lenge kjørte vi i buss langs Titicaca sjøen. Vi stoppet på en lokal gateresturant og fikk servert herlig fisk. Den svømte og sprellet i magen på noen av oss i flere dager.

Vel fremme i Arequipa er smilet igjen kommet hos Sara. For hver høydemeter nedover fra 4500 så vi bedring.

Her vi bor er det et fint vann. Morro for Elisabeth og Mormor med mating av gakk, gakk.

>

I går hadde ungene skattejakt. Full jubel da kista ble funnet. Gullpenger som blir til sjokelade passer bra på lørdag.

Denne uka har jeg holdt bibeltimer på konferansen.

>

Mange saker har vært på programmet. Vi måtte til og med jobbe på "overtid" på lørdag for å bli ferdig.

Nå er det meningen at skolen med personell blir en uke til i Peru. Vi andre reiser hjem igjen. Håper magen stabiliserer seg litt før den lange turen tilbake. Do kan du lete lenge etter på den veien....trær og busker også forresten.

>

HB