mandag 30. januar 2012

Flotte uker på bibelskolen CLET

Det var med frykt og beven jeg reiste opp til Sucre og CLET for å være bibelskolelærer. Heldigvis hadde jeg forberedt meg godt før jeg kom opp. 
Det å skulle undervise en klasse på 46 elever er utfordrende i seg selv. De gikk noen rykter om at det var vanskelig å få stillhet i denne store klassen på nivå 1. Veldig mange var unge ungdommer. 2 generasjons kristne.

Men jeg må bare si; Det var fantastisk å undervise denne klassen på dette kurset. Ungdommene lyttet og jobbet bra hele tiden. Noen satt med åpne øyne og munn og så ut som om de så inn i en ny verden, av og til.

Jeg var "heldig" som fikk undervise i faget "Jesu liv". Det var nok ikke bare "læreren", Hans, som sto fremme og underviste, men like så mye "forkynneren", Hans. Det var en god Ånd i timene og jeg ber om at noe måtte falle i god jord.

Fikk også tale på et av kveldsmøtene. 




                                        

Her et  lite klipp fra "dagens" lille "eksamen"  


                                                                       
 Willian fra Tinguipaya sitter med eksamensoppgaver. Han var flink til å lære bibelvers utenat.
 Luis nytter benken som skrivepult på eksamen.
 Innimellom alle skoletimene måtte elevene delta med forskjellig praktisk arbeid. Andreas Nordby i midten.

                                       
 Siste kvelden var det forskjellige slags innslag. Guttene fra Sucre hadde lært av meg. De kledde seg ut som damer.
                      Abel fra forsamlingen Sinai i Cochabamba i full sving
 Alle fikk kakestykke den siste kvelden. Marit Andersen i full sving som servitør.

Guttene fra "Vida Nueva" i Sucre

tirsdag 17. januar 2012

Alt fra "bleikfiser" fra Norge til skumbad.......

 Det er ikke greit for "bleikfiser" fra Norge å komme ut hit til solfylte Sør-Amerika. Disse ungguttene har vært på reise på dette kontinentet i snart tre uker og har allerede skiftet hud flere ganger. Når vi var sammen med dem i solen på Apote, tok de ingen flere sjanser. Faktor 30. NB!  Legg merke til den utrolige skjeggveksten på disse karene. Når de kommer hjem til Norge igjen har de nok langt helskjegg.




 I går kveld hadde de minste jentene lyst på et skikkelig skumbad. Sara storkoser seg!
Elisabeth

mandag 9. januar 2012

Campamento Juvenil 2012: Glede, nød/uro, smerte, kamp, glede

Glede
Det var spesielt for meg å komme på min første landsleir for ungdom her i Bolivia og oppdage at jeg kjente nesten alle de 130 deltakerne.  Tenk at så mange kom! Mange hadde reist veldig langt for å komme til den varme byen Santa Cruz. Kan tenke meg at det var en enorm opplevelse for alle de som aldri før hadde vært i nærheten av jungelstrøk.

Etter registrering og frokost i kirka, bar det av sted til "Playland". På billigste vis ble ungdommene fraktet. Over 100 stk. på et lasteplan.

 Her lesses det på
 Ved avgang var det som "sild i en tønne"
 Inne i denne fornøyelses parken var det mange vannaktiviteter. Med ca. 36 grader i skyggen og stekende sol var det godt å få kjøle seg ned litt.
Peniel: Hallen der møtene var. Dette er fra første kveldsmøte.




Nød/uro
Noe som har vært en nød/uro (for mange av misjonærene) tidligere år, har vært at samlinger om Guds Ord har vært noe nedprioritert i forhold til aktiviteter. Der har Andreas gjort en kjempefin innsats i år. Tenk: det ble kveldsmøte hver kveld + bibeltime på formiddag og temasamlinger på ettermiddag.

For meg har det aldri vært det viktigste å samle flest mulig ungdommer til våre samlinger. Det viktigste er jo hva vi samler dem til og om.
Det er et stort ansvar å være ledere og talere for en så stor ungdomsflokk. Hva gir vi dem? Vil Jesus få slippe til i møtene ved DHÅ som tolker av Ordet? Vi vil jo så inderlig at alle de unge skal få se og hvile i evangeliet og bli utrustet til å vinne nye for himmelen! Ja nøden og uroen er og har vært stor hos mange, ikke bare hos misjonærene, men også blant mange lokale lederne....



Smerte
Å være på store ungdoms arrangement , det være seg i Norge eller i Bolivia, kan ofte være en smerte.

På generelt grunnlag, (nå snakker jeg ikke spesifikt om arbeidet/leiren i Bolivia), ønsker jeg å si noe om hva som kan gi smerte.
All form for ekstrem personfokusering i møtesammenheng smerter. Det kan være band som spiller og fokuserer slik på seg selv, at det smerter. Musikken og tekstene kan også være av en slik art, at det bare settes et fokus på meg. Når man i tillegg bruker mye bevegelser til sangene kan det virke suggererende.

Med voldsom lydstyrke, dyktige musikere og masse ungdommer tett i tett, skal det hoppes i takt, snurres rundt i takt, ropes i kor og gjerne med en eller to hender over hodet som slår takten hele tiden. En kjempeopplevelse for en ungdom kanskje, men kanskje forveksles denne opplevelsen med det å ha blitt satt "virkelig fri" av Jesus?

Det smerter, ja det gjør vondt. Man skal ikke kunne mye psykologi for å kunne forstå at dette kan ende opp i suggesjon.


Kamp
Midt i denne kamp tror jeg Guds menighet på jord alltid har stått og vil stå.
Av naturen er vi slik at vi selv vil være guder, æres, tilbes, hylles og bli pekt på.

Jeg og sikkert mange med meg har en egen medfødt evne til å vri alt, slik at jeg /vi blir stående i lyskasterens lys. Ikke lovens lyskasters lys, men i idolenes lyskasters lys.
 Dette fører til kamp og skrik . For er man født på ny, så vil man jo egentlig bare peke på Jesus. I Guds lyskasters lys fikk man jo se at; "i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt." Det er jo skrap, alt mitt.
 Ja kamp er det!

Og kampfullt kan det være å stå midt i et møte der lysglansens fokus legges på mennesker.


Lørdags kveldsmøte: En liten gruppe fra den "nye" menigheten i utkanten av Santa Cruz, vitner og synger en enkel bønnesang. Møteledere th; Charo og Carlos, ledet på en fin og god måte. 




Glede
Tilbake til leiren. Lørdags kvelden ble den store oppturen på leiren for meg personlig. Det var en god Ånd i hele dette møtet. Réne talte godt, slik som han også hadde gjort tidligere på leiren. Teksten var om da Jesus var på tur inn i Jerusalem for "siste" gang. Jesus gråt. Rundt ham var det hallelujarop og glede, men Han gråt over det han så.

"Er det slik her"?   Glede og hallelujarop, men Jesus gråter over deg som ennå ikke har vendt om til Ham?

Etter talen innbød Réne, på en enkel og ikke mye følelsesladet måte. Han innbød de;  ". ...som ville ta imot Jesus som sin Frelser denne kveld...", til å komme frem til forbønn og samtale.


Over 20 ungdommer står her og blir bedt for av pastorene i ICEL. Jeg vil ikke komme med noe antall nyfrelste. Gud ser til hjertene og han fører "Boken".  Men glede......er dette syn av unge  som vil gi sitt liv til Jesus.

Og glede er det at ca 60 av ungdommene på leiren reiste videre til 3 ukers bibelkurs på CLET.


I forbindelse med et svangerskap og fødsel så kan noen kanskje kjenne seg igjen i denne syklusen; glede, nød/uro, smerte, kamp og så glede igjen.

Slik er det nok alltid der det fødes noen.

Midt i denne nød og kamp, smerte og glede, er vi kalt til å stå!

Hans

søndag 8. januar 2012

Pedro Paco; "Et Guds under at han lever"

Vær så snill og gjør dette før du leser mer. Først da vil du forstå tittelen på innlegget!:

1) Til høyre på siden finner du bloggen til "Olsen". Klikk på den
2) Klikk på 2010
3) Klikk på mai
4) Les stykke 26. mai "Bønneemne" først
5) Deretter leser du stykke 27. mai "Oppdatering"
6) Nå kan du lese videre på dette innlegget!

Jeg har truffet Pedro noen ganger nå. Mest på møtene i den "nye" forsamlingen i utkanten av Santa Cruz.

Siden torsdag morgen har vi vært på leir i sammen. Etter den veldige ulykken som han var utsatt for i mai 2010, sitter han her som et levende bevis på Guds inngripen i et enkeltmenneskes liv og hverdag.

Han er tilbake i byggebransjen, men han kan fortelle at han helst bare må jobbe på bakkenivå på grunn av svimmelhet i høyder.  "Jeg må være forsiktig", sier han, men det er sikkert enklere sagt enn gjort når man er ung og full av pågangsmot.




Pedro Paco

Han gleder seg over å være sammen på leir med ca. 130 andre ungdommer. Jeg spør om han har mulighet til å reise videre opp på bibelkursene på CLET.

Det har han såååååå lyst til, men det er ikke så lett å be om fri fra arbeidet som bygningsmann. Dessuten så trenger familien inntekten til livets harde hverdag. Det er ikke bare bare og plutselig miste 1400 kroner i inntekt for å reise på bibelkurs. (3 ukers lønn)

Mange var det (i Norge) som foldet sine hender i bønn til Gud for Pedro og hans familie i slutten av mai 2010. Husk nå å takke og ære Gud for hans verk!

Men til deg som har bønneliste; fortsett med å be for Pedro. Be om at Gud må utruste han med gave til å lede nye til Jesus.  Jeg merker at disse "Paco-ungene" bærer med seg litt av det enkle fine vitnesbyrdet.
Måtte Herren få åpenbare mer og mer av sitt Ord for Pedro og søsknene, slik at de kan bli noen nye "søyler" i Guds rikes arbeid i Bolivia.

HB



Til refleksjon; Det er også et Guds under at du og jeg lever.


onsdag 4. januar 2012

9 personer tok imot Jesus som sin frelser

Før du leser dette innlegget skal du se til høyre på siden på bloggen og klikke på "2011" og etterpå  "mai". Der er det er stykke om bygda Charca Marcavi. "Er det strategisk å reise hit?"

Les dette!

Jeg skriver der om at det skal være en møte helg i oktober i denne bygda og ber om forbønn. Jeg vet at flere har bedt.

Charca Marcavi

Møtene kom ikke igang i oktober, men nærmere jul. Ja, slik er det med planleggingen og virkeligheten her.

Pastorene Juan Carlos (CLET) og Eduardo (Acasio) var talerne som gjestet bygda. Men det som større er; var at Gud gjestet bygda på en spesiell måte denne helga.

9 personer overgav seg til Gud!!  Så flott!

"Tenk Hvilken nåde det er av Gud" og tenk at du som ba for denne bygda får så konkret et bønnesvar!

Og det største; 9 personer som var på vei mot en evig fortapelse  har nå kommet inn på Veien som fører til Livet. Be for dem!

Men la oss huske:

1Kor 3:7:
Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud, som gir vekst.


Takk og ære til Herren!


Jeg treffer Juan Carlos på landsleiren i helga. Kanskje får jeg noen bilder av han fra møtehelga som jeg kan legge inn på bloggen.

HB