lørdag 31. desember 2011

Årsmelding

Neida, det er ikke min oppgave å skrive årsmelding for Boliviafeltet. Men da jeg bodde i misjonens hus i Potosí sist, kom jeg over årsmeldingen for Boliviafeltet fra 1991. Altså 20 år tilbake.

Der kunne jeg lese at det var 44 misjonærer på feltet ved nyttårsskiftet. Da tenkte jeg; ja, tidene forandres. Men det er naturlig; at vi (antall NLM misjonærer) trappes litt ned, etterhvert som kirka her ute har blitt selvstendig, og skal prøve på å stå på egne ben, på "den faste grunnvoll".

Ved utgangen av 2011 er vi ca: 2,3 stillinger i evangelisk arbeid, 2,6 stillinger inn mot prosjekt, 2,7 stillinger på Den Norske skolen og en ettåring.

Det som imidlertid kan oppleves som krevende ved en lav bemanningssituasjon på et misjonsfelt, er når uforutsette ting skjer, sånn som for eksempel sykdom. Dette kan få merkbare konsekvenser generelt, men spesielt for barna som går på skole.

Tidligere var vi to misjonærfamilier her som hadde barn i skolealder. Nå er det bare vi igjen.
Familien Bergane har jo barn i alle aldre, og vi ser at; de minste nok kan klare seg greit, i en barnehage og skolehverdag på barnetrinnet, med få andre "norske". Men det er noe helt annet å ha ansvar for ungdommer som skal være "alene" misjonærungdom på feltet.
Der må nok vi foreldre ta et valg som ikke er enkelt, men nødvendig.

Nå kommer noe viktig!
Problemet er ikke at noen i en familie ble syk og måtte reise hjem sist høst! Jeg har selv opplevd i "Herrens tjeneste" å blitt tatt "avsides", ved sykdom. (Lungeemboli og knekt rygg). Altså; Med Herrens godkjennelse kan vi bli tatt avsides. Dette styrer vi ikke selv og Guds vei er den beste, selv om vi ikke føler det sånn alltid.
Men jeg tror problemet er at for mange har sagt nei til kallet om å reise ut hit med sin familie for å være misjonærer.
Der ligger hovedproblemet etter min mening.

Det er for sårbart å kun være 2 familier med barn i skole/ungdomsskolealder. Det burde vært 3 eller 4 familier. Det har vært midler på budsjettene til å ha minst en familie til, men det har vist seg vanskelig å  "drive dem ut".

Både misjonærer og regionleder har gått bredt ut for å rekruttere og informere om behovet i Bolivia, uten mye respons.

Så noen spørsmål: 
1)Har vi hatt et misjonsfolk i Norge i bønn om at "Herren må drive ut" arbeidere til Boliviafeltet? 
 2)Er årsaken til bemanningssituasjonen det at mange var ulydige når kallet kom? 

Dette kan ikke jeg svare på.

Men jeg er redd for at misjonens sak ikke brenner i hjertene våre. At Herren sjelden får åpenbare skriftene for oss og tenne brannen der inne. At nøden for dem i Bolivia som er på vei mot sin grav, uten å ha fått hørt evangeliet, ikke er stor.




En erfaren Bolivia misjonær, Jan Tore Olsen, gav meg en dag en liten korreks på telefonen.

Jeg var opptatt av å forklare ham om alle ungdommene fra landsbygda som flytter til byene, og at vi derfor måtte satse der.

"Du Hans", sa han, "Du må ikke glemme alle de "gamle" der ute på landsbygda. Det finnes bygd etter bygd etter bygd i Bolivia, der gamle sitter på kanten av sin grav, og aldri har hørt evangeliet".

Dette er realiteten! Oppdraget til NLM er ikke fullført her i Bolivia!

 Jeg har skrevet på bloggen tidligere, fra ei bygd som hadde sitt første evangeliske møte for ca. 3 år siden. I dag er det ca. 15 kristne der.

Vi i familien Bergane er i den heldige situasjonen at vi har mange, mange forbedere som ber konkret for vår misjonærhverdag. Gud har hørt deres bønner og svart så konkret. Han har virkelig lagt ferdig gjerninger som vi har fått gå inn i.

Disse forbønnens arbeidsredskaper i Norge har vært med på å åpne veier og dører for vår tjeneste her i Bolivia. Uten dette "samspill" mellom utearbeider og hjemmearbeider stopper det opp. Ja, uten Gud i tjenesten, stopper det opp.

La oss ikke bli så velorganiserte og dyktige at vi klarer oss selv.

Når vi her "ute" roper etter flere misjonærer, så mener iallefall ikke jeg dette; Send oss hva som helst bare vi får flere folk.


Nei, jeg tenker nok litt slik som de tenkte i "gamle dager".  Den gamle, nå avdøde, forkynner og misjonsleder Einar Tonstad sa det slik til meg en gang: " Når vi kaller arbeidere inn i forkynnerstillinger/misjonærstillinger, så er det spesielt to ting vi ser etter".
1) Om de har fått "tonen"
2) Om de er trofaste i de Helliges samfunn på bedehuset.

Kanskje du ikke skjønner dette med "tonen". Det er at de må være født på ny og ha fått sett evangeliet. Det er først når det har skjedd, at man har noe og vitne om.

Så ber jeg om at det ikke må bli slik, at vi her ute, bare er en "grå masse" som det må gis en avlat til, for å bedre på samvittigheten eller for at det sømmer seg å gi litt til misjonens sak.

Nei måtte det være en hjertesak!

Tenn oss Jesus!

Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi oss visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg,  og gi våre hjerter opplyste øyne, så vi kan forstå hvilket håp han har kalt oss til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige,  og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft.

Hans B




søndag 25. desember 2011

Alle samlet

Når vi endelig er samlet alle må vi prøve å ta et bilde i lag.

lørdag 24. desember 2011

Når klokka var 18.00 på julaften i Norge, skjedde dette i Bolivia

 Pakkene på plass under juletreet vårt
 Klar for julebadet
 en, to, tre
God Jul til alle!

NB! Fotografen måtte rett inn for å skrive dette blogg innlegget. Derfor gikk han glipp av badingen i år også.

fredag 23. desember 2011

Julebrev


JULA 2011.
Jula nærmer seg med stormskritt, og alle hjerter gleder seg. Vi kjenner nesten ikke til noe julestemning her, selv om treet har vært pyntet lenge og vi spiser kakemenner hver dag J

Været har vært mer ustabilt i høst enn i fjor, men likevel er det for varmt til at vi tenker jul. Fordelen er jo at en ”glemmer” rundvasken og andre ting som tar tid før jul J

I år har vi fått besøk av Anne Kjersti og Åshild Ryen fra Namsos som skal feire jul med oss. Det setter vi stor pris på. (tusen takk for lånet). Hans Andreas og Kristoffer har også kommet, så nå er det jul for oss. Koselig å være samlet igjen alle!! 

I skrivende stund er alle besøkende på en rundtur til Sucre og Potosi. Får bare håpe de får en fin tur på alle måter.

Vi bor altså fortsatt i Bolivia, og kan litt mer om land, språk og kultur enn i fjor. Vi trives fortsatt godt, og Hans har kommet godt inn i arbeidet her. Han reiser rundt omkring i landet og hjelper til i menigheter i forskjellige byer.

I høst har det reist hjem to familier, så det minker drastisk på bemanningen her. Vi skulle ønske at det var flere som kunne komme til Bolivia, - det trengs fortsatt misjonærer her.

Ruth-Elise og Sara går på den norske skolen her. De savner vennene sine som reiste hjem i høst. Ikke så kjekt å være de eneste misjonærbarna i skolealder på feltet. Men nå gleder de seg til julekvelden J

Elisabeth går i barnehage her, fra kl 8 til 12 hver dag. Hun snapper stadig opp noen nye spanske ord, litt blandet med engelsk og norsk. Hun har en lekekamerat i naboblokka, - Johannes på 4 år. Veldig kjekt med litt lekeselskap.

Aud Irene jobber i halv stilling på den norske skolen, - ellers er hun hjemmearbeidende. Liker veldig godt den tittelen, - men med hushjelp så kanskje jeg må bruke ordet hjemmeværende J

Vi vil ønske dere alle ei riktig god jul og et godt nyttår!  Så er det bra at jula er mer enn snø eller ikke snø. Julebudskapet er det samme, enten vi er her eller der!


Hilser dere med en sangstrofe:

” Stille natt, heilage natt. Himlen gav oss vona att. Vi med hyrdingar glade går. Stjerna enn over stallen står. NO ER EIN FRELSAR OSS FØDT!!”


Hilsen Elisabeth, Sara, Ruth-Elise, Kristoffer, Hans Andreas Aud Irene og Hans.



 Sara
 Elisabeth
 Kristoffer og Hans Andreas
 Elisabeth
 Ruth-Elise
 Aud Irene
 
                                                Hans

Førjulstur


Mandags morgen reiste Anne Kjersti Ryen, Åshild Ryen, Hans Andreas, Kristoffer , Ruth-Elise og jeg på en liten førjulstur.
 Søskenkjærlighet i Sucre. 
 Saltørkenen kl. 09.00 onsdag morgen
 Etter å ha kjørt over 8 mil i saltørkenen kom vi til Inka øya. Kaktusen blomstret her.

 Hva er det disse 2 står og ser på??
 Spensttrening
 Ruth-Elise og Åshild

 Julestemning på plazen i Potosi
Morgenbad i varme kilder i Potosi torsdag kl.08.30.

søndag 18. desember 2011

Endelig så kom storebrødrene

Etter 42 timer på reise kom endelig storebrødrene frem til Cochabamba, trøtte og gode. De fikk seg noen timer med søvn, før de måtte avgårde å spille raqueta kl. 09.00 lørdags morgen.

Etterpå var alle, minus Hans, ute og badet!

Her er det noen som satte virkelig pris på å ha store og sterke brødre.

HB

fredag 16. desember 2011

Juleavslutning DNS

I går kveld var det juleavslutning på Den Norske skolen i Bolivia.

Lærere og elever hadde lagt ned mye arbeid i programmet og gjennomføringen. Vi fikk en veldig fin kveld sammen, der vi moret og koset oss.

Midt oppi de hele fikk vi høre juleevangeliet og en andakt av Sissel. Flott!



Åpningsnummeret der alle elevene var samlet.

Fra Papa Panovs jul.

torsdag 15. desember 2011

Førerkort


Jeg sendte ut et forbønns ønske på face for noen uker siden angående førerkort. Kanskje rart å be om forbønn for en slik liten "filleting" , men vi kan jo få komme frem for Herren med alle ting.

Flere forsamlinger i Norge pluss enkeltpersoner har fortalt meg at dette bønneemnet har de bedt for.

Det er skjedd et "lite under". I dag fikk jeg førerkort for nye 3 mnd. Det er den tiden det tar i "tramite" prosessen for å få ny oppholdstillatelse. Etter dette får jeg førerkort for 2 år.

Takk for forbønn! Nå kan dere fortsette med å be om; at jeg må slippe å komme ut i ulykker. Det ser jeg også på som et under, at jeg har blitt spart for det her ute til nå. Nå fremover er det utsatt for ras på mange av strekningene jeg kjører.

Så får vi håpe på at systemet for midlertidig kjøretillatelse snart er på plass på "Transitoen", slik at de andre misjonærene som ikke har førerkort, også kan få det snart. Dette er også et bønneemne.

HB

mandag 12. desember 2011

Uten kirkebygg, men i vekst!

Det er stor kontrast å komme fra prekenoppdrag i kirka inne i Santa Cruz, til prekeoppdrag i den nystartede menigheten 45 minutters kjøring utenfor sentrum.

Fra flott kirkebygg til en grusplass utenfor et halvferdig hus der det bor en stor familie.
Fra sko med høye hæler til enkle sandaler.
Fra parfymelukt til høner som sprader rundt bena mine når jeg preker.

Her er det vokst, bokstavelig talt!

Men her i denne nystartede menigheten, her er det vekst!
Medlemmene er ivrige til å invitere naboer og venner. I går kveld kom det enda 3 nye på møte. 80 % av forsamlingen er ungdommer under 25 år.

33 personer satt stille å lyttet da jeg talte fra Matteus kap. 7. Å, så godt det var å preke her. Det var så åpent, og de lyttet.

Månen lyste stor og rund på himmelen og 28 fuktige, gode, varmegrader utgjorde kulissene. Kan det bli bedre?

Be om at ingen "røvere" får komme å ødelegge dette fine som er i ferd med å skje i denne unge forsamlingen!

Be for pastor Edwin som regelmessig besøker denne menigheten.

HB

15 års fest

I kirka vår i Santa Cruz var det en stor begivenhet på lørdag. En av jentene i kirka fylte 15 år, og det går ikke upåaktet hen i Bolivia. Hun hadde valgt å ha en "kristelig" vri på feiringen og ba derfor inn hele forsamlingen.
Jeg var også invitert. Jeg ankom lokalet 15 minutter før tiden, kl. 19.15. Kirka var pyntet til fest!

Men jeg ble sittende å vente en stund på at de hele skulle starte.

På alle bordene var det en slik figur. ......Så,.....endelig.....kl. 22.15 startet festen. Legger ved bare en liten videosnutt.

søndag 4. desember 2011

Du er innbudt...........

På fredag var det tredje gang det ble invitert til Club de Biblia i kirka "Solo por fe" i Sucre.

Nå var skolen slutt, så det nyttet ikke å stille seg utenfor den for å invitere til møte.

Jeg gikk i gatene i ca. 4 timer. 11 stk. fra "Jehovas Vitner" gikk i de samme gatene for å spre sitt budskap. Virket litt puslete da, med bare meg......, men det var jo ikke bare meg. I Norge er det mange mange som folder sine hender i forbønn for tjenesten som vi står i. Det er også en annen "som går ved min side og leder min gang..."

Det kom 19. stk. på den gruppen med de yngste ungdommene. Vi hadde en veldig fin stund. Nesten alle som var der, var der for tredje gang.

Det er underlig å dele Ordet ut til ungdommer som for første gang i sitt liv hører om hva som skjedde da Moses satte opp en kopperslange på en stang i leiren.

Mange hadde hørt om Moses, men denne fortellingen hadde de aller fleste ikke hørt før.
Her er ungdommene som kom på den "eldste" gruppa. Vi hadde det kjempefint! Det ble samtale.

Det finnes mange mennesker og selskaper som innbyr til deres varer og tjenester.

Men det er så få som innbyr til Bibelens Kristus. Dette gjelder ikke bare i Bolivia, men også i Norge. Tror vi at alle i Norge vet at de er innbudt til Jesus og den nye jord?


HB


torsdag 1. desember 2011

Julekakebaking

Det er blitt 1. desember. I ettermiddag har Marianne vært på besøk. Hun satte i gang å bake kakemenn sammen med Sara og Elisabeth.


Resultatet smakte utmerket!

HB