JULEN 2010
Her er nesten hele familien samlet ved bassenget, og vi vil med denne hilsen ønske deg en velsignet jul og nyttår!!
Som sikkert de fleste vet, så flyttet vi til Cochabamba i Bolivia i august. Eldstemann, Hans Andreas ble igjen i Norge for å gå på videregående. Han går på Tryggheim på Nærbø. Vi andre reiste lenger enn langt og landet i CBBA 18. august, og her fikk vi en ”kongelig” mottagelse av de andre misjonærene. Inntrykkene de første dagene var mange, det meste var uvant, fremmed og språket var som gresk for oss. Men etter hvert har vi lært oss til at maten smaker slik den gjør, og en venner seg til nye ting hele tiden. Innrømmer at i disse tider så savner vi en god del av julematen i Norge. Har prøvd meg på litt julebakst her, men det er noe som smaker litt annerledes. Jaja.
Hverdagen her er ca slik: Elisabeth er hjemme i huset sammen med mormor og Teresa hushjelp. De andre er på norsk skole. Der er det 6 elever i år, så vi tar gjerne imot flere ;-) Hans og Aud Irene er på språkskole i 4 timer, og etterpå skal de helst gjøre lekser. . . Spansk er ikke enkelt, men vi kan i hvert fall mer nå enn når vi kom!! Hver uke er vi på et møte sammen med andre misjonærer, og på søndagene er vi på gudstjeneste i den nasjonale kirka. Ruth-Elise går på fotball her, så hun trener to ganger i uken. Så er det litt handling av forskjellige ting, og det tar litt mer tid enn i Norge. Mat kjøper vi stort sett på en stor internasjonal butikk, men andre ting handles i småbutikker og på canchaen( stooort marked). Og for noen av oss så tar det litt tid å bli kjent i en så stor by. . .
CBBA er altså en millionby, og det er en by med store kontraster. Her er mange fine hus og biler,-som ofte betyr at folk er rike, men fattigdommen er enorm, og kriminaliteten er nok betydelig høyere enn i Solemdal Mange sliter med å finne arbeid, de bor dårlig og spiser dårlig. Jeg griner ennå når jeg tenker på den unge mora på fortauskanten, selger noen nøtter, og ammer babyen samtidig. Der sitter hun hver dag, og der skal babyen vokse opp i støv, skitt og eksos. I Norge er vi opptatt av gode ammestillinger. . .
Til tross for at vi har strengere sikkerhetsrutiner her enn i Norge, så opplever vi bolivianerne som et vennlig folk. De er imøtekommende, blide og hjelpsomme.
Men pga sikkerheten så kan ikke ungene gå alene ute i gatene, så det har nok vært litt uvant, i hvert fall for de største her. Så vi lever litt mer innestengt enn vi gjorde før, men vi bor veldig bra. Vi bor i en condominio, - 7 store hus med to boenheter i hver, innenfor et gjerde, og hvor en eller to vakter passer på. Der bor også en annen misjonærfamilie med barn, så ungene kan gå fritt mellom husene der.
Trivselen har vært litt varierende i høst, mange tanker har nok gått til dere der hjemme, og vi innser at det tar lang tid å bli kjent når språket er ulikt, men vi synes vi har det bra. Vi hadde en måned med diverse sykdom i høst, - mest slik syke som en ikke snakker om ved middagsbordet, og det har resultert i en litt lettere utgave av fam. Bergane. Det var kanskje bare like greit ?
Nå gleder vi oss til at Hans Andreas skal komme ut til jul. Det har vært litt rart å være så langt borte fra ham, men jeg tror han har hatt det bra i høst. Hvis jeg får vite noe annet i jula, så skal dere få vite det i neste brev…
Så selv om vi har pyntet treet i stua, så er det vanskelig å komme i god julestemning når temperaturen ligger på 25 -30 grader. Men det er godt at jula ikke er snø, bjelleklang, glatte veier, kulde og fine stemninger i naturen. Jula er at Jesus ble født, - for deg og meg, for at han noen år senere skulle fullføre frelsesverket. Og akkurat det er det like mulig å feire her, som i Norge
For oss er sangstrofa ” Den første jul i et fremmed land” lett identifiserbar i år, men vi vil hilse deg med sangverset:
” Du ser kanskje Jesus som barnet i krybben, og hyrder på marken og vismenn på kne? Med stjerner som stråler og engler som synger, gir stemningsfull glede, og budskap om fred.
Men har du sett Jesus som lider på korset, som soner for din skyld, som lindrer din nød? Og har du sett Jesus som står opp av graven, gir håp om et nytt liv og seier over død?
GOD JUL!!! Eller som de sier her: Feliz Navidad!!!
Mange hilsener fra fam. Bergane
Venting er vi blitt vant med. Vi prøver på å komme sånn noenlunde på tida. I går kveld var vi på ungdomsmøte. Det gikk nesten 3 kvarter før møtet startet. Noen ble da litt leie.
Men etter at bildet var tatt var smilet på plass igjen!
>
Det var 4 stk. som var på tur. Ettåringen i Bolivia slet litt på turen opp. Av hensyn til han og hans familie vil vi ikke gå ut med navn på han. Prøvde også å sladde over øynene slik at ingen skal kjenne han igjen.
Rektor Anne var imidlertid utrolig sprek. Hun løp om kapp med disse koselige dyra som det er så mange av i dette landet.
Dette er det nærmeste Malin og Elisabeth kommer akebrett her i Bolivia. På flyplassen i La Paz hadde de de kjekt, men 5 timer senere (hjemme i CBBA) ble Elisabeth spysyk igjen.
Når man går i byen er det viktig med litt drikke. Her er varmt og godt hver dag. YR melder nok stort sett feil om været i CBBA for tiden.
På grensa gikk det over 2 timer for å slippe igjennom. Vi måtte gå et stykke her, men mange var villige til å skysse oss i sykkeltaxi. Kun Sara og Elisabeth benyttet seg av det.
Vel fremme i Arequipa er smilet igjen kommet hos Sara. For hver høydemeter nedover fra 4500 så vi bedring.
Her vi bor er det et fint vann. Morro for Elisabeth og Mormor med mating av gakk, gakk.
Herrene fikk sitte på kjøkkenet, damene i stua og ungene ute på balkongen. Bra å få lese sammen fra Bibelen!
Denne uka har jeg fått meg en knallert å kjøre med. Om vi gjør som andre familier her i CBBA så får vi plass til hele familien på denne..........ja, ja ikke svigermor da. Det er vanlig å se 3 stk på motorsykkel. Det meste jeg har sett er 6 stk. Mor og far med 4 barn. Far hadde hjelm.
Sist lørdag rakk vi et besøk opp til verdens høyeste "Kristusstatue". Først da fikk vi se hvor stor byen var. Det bor 1.1 mill. mennesker her nå og det bygges og bygges.
Litt dumt å ikke få med hele statuen, men jeg fikk jo med "Audi" og "Bet".
Med bind foran øynene måtte Rosa treffe denne stjerna slik at vi skulle få godteri. Dette skjedde mellom middag og kaffe serveringen. Vi led altså ingen nød.
HB
