onsdag 30. mai 2012

Avslutninger både her og der

Nå for tida er det avslutninger både her og der for meg, siden jeg har reist og prekt over hele Bolivia.
Har hatt min siste "langtur". Var i Sucre sist helg. 

Mandagskveldene har vi ofte en "Club de Biblia" gruppe hjemme hos oss. Siden det var siste gangen jeg skulle være med, reiste vi ut for å spise etter at vi hadde hatt en andakt. 

Ruth Elise og jeg hadde aldri smakt antikucho (stekt kalvehjerte) før. Ungdommene mente at dette måtte vi absolutt prøve siden dette er en tradisjonsmat her.
             Denne type mat lages og serveres i gatene om kveldene.
 Hjertet skjæres opp i små biter og tres på et spyd. Potet og sennepssaus er tilbehør.
 Ruth Elise
 Alana
 Carlos, Samuel og Daniel fant seg en lekeplass mens vi ventet på maten.

Joda, maten smakte den....selv om jeg hadde håpet på at hjertet var litt mere sprøstekt. Mett ble jeg ikke.
         Derfor, på tur hjem kjørte vi innom stam "restauranten" vår: GYROS.
Tre "gogutter" jeg kommer til å savne


HB

tirsdag 29. mai 2012

DNS på skoletur til Toro Toro

Dette innlegget burde egentlig Aud Irene skrevet, fordi hun var med på skoleturen til Toro Toro.
På bildene ser det ut som om de har hatt en fin 3 dagers tur.
 Gjengen samlet
 Her har det gått en Dinosaur unge
 Disse var litt større enn kråkene i Norge

 Elisabeth fikk også være med. Hun elsker å klatre.
 Mektig natur

 Her smyger de seg nedover på en smal sti under fjellhyllen. Stup på utsiden. Ser ut til at Ingjerd Sindland (bakerst) prøver på å klore seg fast til fjellet.


Ettåringen Marianne
Og her har Dinosaur pappaen gått

HB

tirsdag 22. mai 2012

Litt bilder

Siden sommervarmen har kommet til Norge nå, (Hans Andreas ringte kl. 06.05 i dag for å si det), tør jeg å legge ut litt bilder fra badelivet i Cochabamba. Ja, ja....jeg bader altså ikke. Foretrekker en varm dusj i stedet. Men det finnes dem som koser seg i det våte element. 

 Sara 
 Elisabeth og Teresa
 Elisabeth og "Vladi" (kjæresten til Teresa)
 Teresa og Elisabeth spiller Wii
Ruth Elise lærer Teresa å spille piano. To gode venninner!

Klikk på bildene for å få dem større.
HB

lørdag 19. mai 2012

17.mai

Vi hadde en fin 17. mai dag på Apote i år også. Små og store koste seg. 

 Elisabeth er festkledd
Den Norske skolen i Bolivia 11/12
Klart vi har tog. Fin korpsmusikk i bakgrunn! 

onsdag 9. mai 2012

Storsamling

Vi måtte nesten kalle misjonærmøtet i går for en "storsamling". Til vanlig er vi jo ikke mange på misjonærsamlingene. Vi er jo så bitte få misjonærer her. Men i går var det mange besøkende til stede.

Sjefen  vår, Kjell Jaren, + en kvinndøl, en romsdaling, to arendalitter, en osloer og to fastboende nordmenn i CBBA, kom denne kvelden på MS.
(I farten glemte jeg den pensjonerte misjonæren Andreas Nordby)

 Audis pizza ble satt stor pris på. Det samme gjorde besøket av sjefen vår, spesielt av Elisabeth. Når hun så Kjell komme inn på kjøkkenet, kommer hun springende inn i stua og roper; Pappa, Pappa, Pappa, Kjell er her!!!

Etter at jeg hadde talt Guds Ord i det vide og det brede, finner vi Elisabeth sovende med Ole Brum som pute.

søndag 6. mai 2012

Elisabeth 4 år den 5 mai

Minstejenta vår er blitt 4 år! Vi feiret dagen på Regina hotell. Der var det et svømmebasseng som var oppvarmet. Det ble mye brukt av de fleste. Jeg (Hans) holdt meg til paracet og et ungdomsmøte på kvelden. 
 Gratulerer Elisabeth!
 Fadder Kristin kom også på besøk
Elisabeth deltok med rengjøringen  av bakeutstyret
Mange gjester

fredag 4. mai 2012

Acasio atter en gang

Enda en gang har jeg vært inn til Acasio. Denne gangen fikk Sara lov til å bli med. Hun var ikke lei seg for at skolen måtte skoftes. Sara ble litt kvalm av bilkjøringen min på disse svingete veiene, men trivdes bra når vi var fremme.

 Sara med Acasio i bakgrunnen
 Misjonærhusene i Acasio
 En lekehytte på tomta vitner om at her har det bodd misjonærfamilier i tidligere tider.
Mye av veien til Acasio er nå stein lagt. Når vi kom hit for to år siden gikk det bare et par busser (les lastebiler) til Acasio i uka. Nå går det både busser og lastebiler hver dag. Ja, faktisk har de startet med minibuss transport til og fra Cochabamba også.

Det kom 25 ungdommer på "Club de jóvens" onsdags kvelden.  En fin lyttende flokk. Tar med et lite klipp fra leken vi hadde til slutt.

Denne ettermiddagen satt jeg lenge og pratet med en ungdom på 14 år. Vi satt på en benk i hovedgata, utenfor butikken til Hugo.
Jeg skjønte at denne ungdommen hadde noe spesielt på hjertet. Han trengte seg ikke på, så det var jeg som måtte stille spørsmålene. Men da jeg spurte han om hva han kunne tenke seg å bli når han blir voksen, kom svaret kjapt; "Jeg vil bli pastor".
Da var det plutselig han som kom med flere spørsmål. Hvor er en skole som jeg kan gå på for å bli pastor? Hvor mange år tar det? OSV.

Ja, jeg vet han er ung! Ja, jeg vet at mye ofte kan forandre seg i tankene mht. veivalg for en ungdom.
Men jeg vet også at vi har bedt Gud om å reise opp nye unge nådegaver i Acasio. Er det Gud som vil at denne gutten skal bli pastor en dag?

Dere får ikke navnet hans, men be for han, at han må vokse i nåde og kjennskap til Jesus Kristus.

HB

tirsdag 1. mai 2012

Potosí

I helga var jeg oppe i Potosi og deltok på noen møter. Det er mye oppmuntrende som skjer i kirkene våre i denne byen.
På lørdagskveldene har ungdommene i kirka nede i byen bibelstudiegruppe. Jeg hadde en andakt først. Etterpå så hadde de sitt vanlige studieopplegg. Flott at de brukte biblene! 

Litt sang var det i starten og på slutten av bibelsamlingen. Før og etter selve møtedelen, spilte vi volleyball ute i portrommet.


Søndag formiddag talte jeg i kirka oppe i byen. Da vi hadde sunget søndagsskolesangene og møtelederen sa at nå kunne søndagsskolebarna gå ut på rommet sitt, tok noen ordet i salen og sa at; "Nei i dag skal vi alle være sammen for å høre Guds Ord her inne."

Ja, ja-----tenkte jeg. Heldigvis hadde jeg forberedt en tale som også passet bra til barna, selv om jeg måtte improvisere litt. Men det var veldig stilt under talen. Mange lyttet. Jeg prøvde å "male" Kristus for våre øyne. Jeg tror mange var med i Norge og ba for disse møtene. I alle fall var det en åpen dør  for Ordet.

Å tale slik at folk blir vakt, er en ting,.......det er ikke så vanskelig......ja direkte lett er det, det å tale slik at folk kjenner på trangen til å "ta seg sammen". Men å lede mennesker til Jesus, ja det er noe annet. Jeg kan jo ikke "male" mere enn det jeg selv ser. "Å, Jesus åpne du mitt øye, at jeg må se hvor rik jeg er"
"Åpenbarings Ånd" trengs i mitt liv og i våre samlinger.

Åååå, måtte mange, mange Bolivianere finne hvile og frelse i Jesus alene..........og måtte Jesus få lede dem til å leve et kristent hverdagsliv.


Her er det to "pastorkoner" fra Sucre, Elizabet og "Anita", som informerer litt om kvinnearbeidet som skjer på landsplanet i kirka ICEL.

HB