Potosí

I helga var jeg oppe i Potosi og deltok på noen møter. Det er mye oppmuntrende som skjer i kirkene våre i denne byen.

På lørdagskveldene har ungdommene i kirka nede i byen bibelstudiegruppe. Jeg hadde en andakt først. Etterpå så hadde de sitt vanlige studieopplegg. Flott at de brukte biblene! 

Litt sang var det i starten og på slutten av bibelsamlingen. Før og etter selve møtedelen, spilte vi volleyball ute i portrommet.

Søndag formiddag talte jeg i kirka oppe i byen. Da vi hadde sunget søndagsskolesangene og møtelederen sa at nå kunne søndagsskolebarna gå ut på rommet sitt, tok noen ordet i salen og sa at; "Nei i dag skal vi alle være sammen for å høre Guds Ord her inne."

Ja, ja-----tenkte jeg. Heldigvis hadde jeg forberedt en tale som også passet bra til barna, selv om jeg måtte improvisere litt. Men det var veldig stilt under talen. Mange lyttet. Jeg prøvde å "male" Kristus for våre øyne. Jeg tror mange var med i Norge og ba for disse møtene. I alle fall var det en åpen dør  for Ordet.

Å tale slik at folk blir vakt, er en ting,.......det er ikke så vanskelig......ja direkte lett er det, det å tale slik at folk kjenner på trangen til å "ta seg sammen". Men å lede mennesker til Jesus, ja det er noe annet. Jeg kan jo ikke "male" mere enn det jeg selv ser. "Å, Jesus åpne du mitt øye, at jeg må se hvor rik jeg er"
"Åpenbarings Ånd" trengs i mitt liv og i våre samlinger.

Åååå, måtte mange, mange Bolivianere finne hvile og frelse i Jesus alene..........og måtte Jesus få lede dem til å leve et kristent hverdagsliv.

Her er det to "pastorkoner" fra Sucre, Elizabet og "Anita", som informerer litt om kvinnearbeidet som skjer på landsplanet i kirka ICEL.

HB