Mange ser på troen som noe de bærer på og skal passe på akkurat som man bærer en veske som man ikke vil miste.
”Jeg skal nok passe på så ingen kommer og snapper veska (troen)fra meg”
>
Disse mennesker har ikke sett at troen som ble gitt som en gave fra Gud, er Liv. Troen er ikke en konstant masse som er der så lenge jeg ikke kaster den fra meg. Troen er liv. Liv trenger næring for å leve. Det er Jesus som er troens opphavsmann og fullender. De som en dag får bli med inn til den nye jord (Himmelen), det er de som ble værende hos Ham. De var så avhengige av å høre hans røst, lytte til hans Ord og samles med de andre hellige. Spesielt var de avhengige av å høre forsoningsbudskapet om igjen og om igjen. De trengte det så veldig!
>
Troen er ikke en veske som du tviholder på. Troen er i hjerte. Troen i hjerte er aldri konstant, enten er den i vekst eller så er den i tilbakegang, der det ikke skjer, der er det ingen levende tro. >
Derfor er min store sorg dette; at så mange unge og eldre, så åpenbart, ikke hungrer og tørster etter evangeliet, etter forsoningsbudskapet, ja etter Jesus selv!
>
Man bare går der med sin ”veske” og vitner med hele sitt liv; ”jeg skal nok passe på den jeg”. Noen av budene har man puttet oppi veska si, litt fra sin barndom og oppvekst i det kristne hjemmet, litt fra bedehus og kirke. Men denne ”veska” blir i lengden veldig tung å bære på. Noen klarer nok å bære på den hele livet ut, andre kaster den fra seg i sinne. Ofte er det innholdet i veska som er årsaken til sinne. ”Bedehuset var så fælt!”, ”hjemmet var så strengt!”, ” det er bare bud og regler!”; ”derfor kaster jeg troen min over bord”. Men sannheten var jo den at det bare var en selvlaget tro som ble kastet over bord. Den levende troen var sluknet mye tidligere. Den sluknet da avhengigheten av Jesus ble borte. Det var tiden da man sluttet å høre og følge hyrderøsten.
>
Det var rart det. Da man sluttet å høre og følge hyrderøsten, da dette ikke lenger var en trang og nødvendighet lenger, det var da synden plutselig ble mindre farlig. Man kunne rett og slett begynne å more seg med synd, forlyste seg med synd og forsvare den. For man hadde jo uansett ”veska” si med seg.
>
Atter andre begynte kanskje ikke å leve i de åpenbare synder, men ”livets lyst” som bibelen taler om, inntok hjertet og fikk plassen som Jesus tidligere hadde. Men ”veska” hadde de på plass, kanskje også bibelen på det teoretiske plan, men bibelen var ikke lenger livets brød for deres sjel.
>
Jesus kommer snart igjen! Selv den kristne som er mest våken, går mer enn halvveis i søvne. Hvor langt inn i søvnen har jeg kommet?
>
Den første plass der du kan oppdage at den åndelige søvn er på inntog i ditt liv, er på lønnkammerplassen. Stundene der du lukker din dør og er alene med Jesus i bønn og over en åpen bibel, blir sjelden. Til slutt blir de borte.
>
Det andre sted der du oppdager at den åndelige søvn har inntruffet hos deg er; at synden som bibelens Jesus taler om, den er ikke så farlig for deg. Synden unnskyldes, bortforklares, settes andre ord på. Man kan latterliggjøre tidligere tiders strenghet og pietisme, og man hoster opp noen skrekkeksempler på hvordan det er gått med noen som fikk denne strenghet opp i halsen.
>
Du kjenner det ikke en plass at du trenger å synge som A. Bjerkerheim: ”Tak meg min Jesus åleine med deg, bort i frå verda sin larm” eller ”løys du dei band som til verda meg bind, å gjev meg meir av ditt heilage sinn”
>
Det tredje sted der du oppdager den stadige voksende søvn, og snart det endelige frafall; er at plassen der du tidligere var sammen med andre troende og hørte rett forkynnelse av Guds Ord, din plass, den står oftere og oftere tom. Du ble så trett av å høre ordet om korset. Dette at Jesus er en frelser og forsoner for fortapte syndere ble liksom et budskap som ikke lenger angikk deg. Du troppet kanskje opp på møteplassen de gangene du trodde at ”nå kommer det noe nytt og spennende”, men ellers ble plassen din tom så ofte.
>
Hør nå, om du kjenner deg igjen i noe av dette som er skrevet:
Kast gjerne ”veska” di fra deg! Vend om til Kristus! Vend tilbake til Ordet! Kom til Kristus! Ingen kommer til Faderen uten ved/gjennom Ham.
Det er det Evige Liv det gjelder.
>
Jesus tar imot den som kommer! Han støter deg ikke ut!
Hør Ham og følg Ham, så ender du opp sammen med ham i Himmelen. Og det er ikke lenge til. Kun dager igjen.
>
”Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet”
Måtte ta noen bilder i kveld også. Jeg unnskyldte meg med dette; "Jeg vil bare ha et minne fra hvordan dere ser ut mens dere ennå er våkne legemlig". Så tok jeg bildene for deretter å tale.
Mange gode musikklag er med på møtene. Også i kveld var det frisk, evangelisk og god sang.
Elisabeth er den av barna våre som er mest villig til å være med å vaske huset. Hun er veldig tolmodig. Tar gjerne flere rom. Derfor blir det nesten glorie ut av det.
Når man har holdt på en stund blir man veldig varm. Godt å kose seg litt med storebror. Han bruker gjerne å sitte slik. Han "våker" over laptoppen.
Etter at helgevasken er unnagjort gjør Elisabeth det samme som mora. Tar seg en kaffekopp.
Det et krystallhav man beveger seg i. Her henter Tico en pappbit.
Ekteparet Måseide fra Torvikbukt gledet oss med veldig fin og god sang.
I matpausen måtte jeg knipse denne lille jenta som er siste skudd på fam. Hauge. Hun holdt på med en tannkost etter maten. Den raspet godt i gommene den...
Fra en av kaffe pausene. Ernst-Jan peker ut Nils Kåre til å ta oppvasken.
I pausen mellom middag og kaffe ble mange svært opptatt med et "nytt" nettbasert 
Da vi kom hjem til Otterøya igjen kom nyårets høydepunkt; knusing og spising av pepperkakehuset..
